To Do Liste- det funker! <3



Ååååh for ett stress i hode mitt om dagen! Men jaggu meg har denne TO DO- listen jeg har skrivet hjulpet! ♥ Jeg har jo jaggu meg fått gjort ting jeg burde og skulle ha gjort, men som jeg bare har utsatt og utsatt, fordi jeg klarer bare ikke gjennomføre - altså, komme i gang med dagen liksom. Kanskje fordi jeg er sliten og over-aktivert hele tiden, og har mye angst. Men det irriterer meg hver dag når jeg ikke får til å komme ordentlig i gang liksom. Men med TO-DO listen, som skal krysses ut, det hjelper faktisk! 
Så det skal jeg jaggu meg fortsette med! Krysser av underveis gjennom dagen!


God helg og god dag til dere by the way! :D ♥

Makinge my bedroom-walls pretty! ;) ♥ 

Så samlet vi oss for å spise lunch hele gjengen idag, det var kos!! Jeg måtte være rask da jeg måtte til legen for å få meg skikkelig hostesaft, så jeg kanskje nå snart blir kvitt denne hosten jeg har gått med i flere uker nå. Er så dårlig på å dra til legen når det gjelder noe fysisk, bah.. Men nå fikk jeg gjort det altså! Finaly! 

Sindre fikset lunch til oss! ♥ Namm!!! 

Arme riddere! Damn det er godt ass!! ♦ Stjerne i boka hos meg dette! 

Så holder jeg på med ett DIY prosjekt, som jeg TRODDE måtte være ferdig til imorgen. Men siden hode mitt mangler noen vesentlige skruer her og der, så fant jeg ut at jeg har HELE dagen imorgen også på meg! Så tar det nå litt mer med ro! hah! Fy for en hukommelse! Er helt håpløst, nesten så jeg blir bekymret noen ganger. :O heh!

Skal vise dere på søndag hvordan det ble, og hva det er ;)

Var hos legen og fikk cosylan hostesaft, innom apoteket og butikken å handlet. Så nå skal jeg bare forsøke å slappe av før jeg skal dra på kaffe- besøk ikveld :) ♥ Gleder meg til det! 

Ta vare på dere! Og ha en AWESOME helg!!!! ♥

Hugs and kisses! ♥

- Lunaen -

Lagt Gel-negler! ♥

Hei søte dere! ♥ Blir bare ett kort innlegg nå, skal ta meg ett glass brus og krype litt under dyna å hvile nå, så sliten i hode og kropp nå. Nettopp kommet fra over en times samtale, så er temmelig sliten nå. 

Men jeg har jo ikke skrive noe her inne idag, så tenkte jeg måtte jo bare stikke innom å si hei til dere i alle fall! ♥ Og vise dere neglene mine! La på meg selv Gel-negler med tipp idag! Klippet de ganske korte da jeg syns det er penest. Og så tok jeg rosa med glitter gel-neglelakk over, syns det ble ganske bra for å være kun andre gang jeg gjør dette! 
Så nå øves det! ;) Tommel opp!  


I går kom L, naboen, innom med SÅ søt blomsterhilsen til meg, og en hjemmestrikket lue!!! :D Jeg ble SÅ glad og ikke minst RØRT. ♥ Så da hadde vi ett koselig kaffe besøk ♥

Idag er det skikkelig pøs regn, helt ufattelig hvor skiftende været er om dagen! Så har kun vært en liten tur hos legen, så butikken og ellers bare koset meg hjemme. Skal i babyshower på lørdag, så forbereder meg litt til det ;)

Nå skal jeg prøve å slappe av litt, kanskje sove litt. Blir så trøtt og sliten fort, og været gjør at hele kroppen verker. Kulde er ikke helt tingen når man har så mye nerveskader overalt på kroppen. :/ Men! Jeg har det ellers ganske bra psykisk nå egentlig, så fysisk smerte? Det tåler jeg! ;)

Er det forresten noe tema dere ønsker jeg skal skrive mer om, så gi gjerne beskjed! :) ♥
Nå må jeg prøve å få hvilt litt, sliten!

Håper dere får en fin kveld!!! ♥ Take care, okey? ! :*
Lots of love, - Lunaen -

A Girl Like Her

God morgen! ♥ Idag har jeg sovet lenge for å være meg! Men kom ikke hjem før sent, og må alltid ha noen timer for meg selv for å roe ned for søvn. I går var jeg på besøk hos Siv, vi ordnet HUS med bilder på til barnehagen av godaste minstejenta, noe som nærmest har blitt en tradisjon at vi gjør sammen hvert år 
Koste oss med snacks, brus og - tralalalala, kaffe! (selvsagt;) 

Takk for fin kveld søte du! ♥

Vi bestemte oss for å se en film, eller i alle fall la den stå på i bakgrunnen mens vi pratet som vi aldri klarer la være likevel. You know, bffs don't know when to shut up :P haha! ;) Vell, BORTSETT fra i går! For denne filmen?
It's a must see! ♦

A Girl Like Her!


For en sterk film! Kommer ikke tårene dine frem i løpet av filmen vet ikke jeg, for dette er virkelig en av de såreste, sterkeste og mest fantastiske filmen jeg har sett! Det som gjør den så ubeskrivelig bra, er at den viser begge sidene av de to forskjellige verdenene disse to jentene lever i - på den ene siden har vi den populære jenta som mobber og trakasserer hennes tidligere venninne både på skolen, på internett og på telefon. Det går så langt at etter ett halvt år tar mobbe.offeret en overdose piller og blir liggende i koma i lang tid. Våkner hun, eller ikke? ..... Jeg vil ikke si hvordan den ender, da du bare MÅ se denne! 

Men den er så fantastisk, fordi den viser ikke bare smerten av jenta som blir mobbet, men også hos den som mobber henne. Dette er virkelig en av de beste filmene jeg har sett på evigheter, og jeg syns den burde vises på alle ungdomskoler og videregående, for dette burdskapet er SÅ viktig, og den når så inn i hjerteroten som overhode mulig. 

This movie can save lives! ♥


Trailer HERE:

- Lunaen - 

Tuuuusen takk!!!! (Og litt mer ang selvskading!)


Jeg må bare si TUSEN HJERTELIG TAKK for alle nydelige og oppmuntrende tilbake meldinger fra dere, alle reaksjonene jeg har fått, alle PM meldinger fra dere som skriver så nydelige ord til meg, ja dette er grunnen for hvorfor jeg våger være såpass åpen og ærlig som jeg er! Aller mest vil jeg takke dere flotte menneskene som er så tøffe som tar kontakt og forteller at dere sliter selv med selvskading og angst, jeg heier på dere og er så glad for at mine ord og bilder kan bidra til at dere fortsetter å kjempe kampen! ♥ Tusen hjertelig takk til dere kjære krigerne mine!!! 

Jeg er heldig, for jeg når jo frem, og folk vil jo aller helst forstå det de ikke forstår - de aller fleste vil jo ikke såre eller gjøre andre vondt. Men så skjer det, likevel. Fordi man ikke forstår hvorfor, fordi det er så langt ifra deres virkelighet og liv enn mitt og mange andre i samme situasjon som jeg er i. 
Det er ikke lett å sette seg inn i hva en selvskadings-problematikk dreier seg om. For hvordan kan noen virkelig skade seg selv med viten og vilje og tro det skal hjelpe? Det er en tanke jeg har hørt mange sier de tenker.
Da jeg startet blogg nr 1, så deretter 2, og nå denne - var alle av samme grunn - for å øke forståelse og aksept i samfunnet for psykiske vansker, og da med hovedfokus på akkurat dette symptomet, nemlig selvskading.


Nettopp fordi det er stor mangel på kunnskap i samfunnet, men også i helsesektoren. Det er ett økende problem både blant unge og eldre, og det er ikke noe som forsvinner av seg selv! Årsaken til selvskading er ofte sammensatte, komplekse og forskjellig fra person til person. Det er grunnen bak selve handlingen som må ha hovedfokus, ikke selve skaden. Dessverre er det mange som vegrer seg til å gå inn i det som ligger bak, fordi de tror det gjør vondt verre. Og at pasienten da kommer til å få det verre igjen, og skade seg enda en gang. Dette vil jeg bare si en ting til: NEI! Det er større sjanse for at pasienten velger å skade seg selv OM du ikke våger gå i dialog. Alle trenger noen å prate med, 
og viss helse-personell velger å heller la pasienten sitte alene etter å ha fått ordnet de ytre sårene hun/han har påført seg selv, vil jeg kunne påstå at det gjør hele situasjonen vondt verre.
 Dette har jeg selv opplevd i mange år på ulike avdelinger. Det var jo slik før, man skulle ikke gi oppmerksomhet til slik adferd, kalte dem det. Jeg ble ofte skjermet på rommet etter å ha skadet meg selv, da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov å oppholde meg i fellesarealene, som f.eks i stuen å se TV sammen med de andre resten av dagen, og jeg måtte også spise alene på rommet. De sa selvsagt at det ikke var straff, men jeg må vell helt ærlig innrømme at jeg ennå den dag idag, nesten ett ti år senere, ikke ser på det som noe annet enn akkurat det- straff, for å ha straffet meg selv.

 er det heldigvis blitt bitte litt mer forståelse og kunnskap, mange flere (men langt ifra alle) forstår nå at det ofte ligger traumer til grunne for at ett menneske velger å påføre seg selv skader på egen kropp. Ikke alltid, det finnes alltid unntak, men veldig ofte er det traumatiske opplevelser i livet som ligger til bunns. 

Forskning viser til noen risikofaktorer knyttet til hvorfor ungdom velger å skade seg selv (
Gratz, 2003; Sommerfeldt og Skårderud, 2009):

  • Fysiske og seksuelle overgrep

  • Omsorgssvikt

  • Tap og separasjon

  • Den affektive kvaliteten på tilknytningsbåndene, det vil si tilknytningen som foreldre og barn har de første leveårene.

  • Individuelle risikofaktorer

  • Interaksjon av risikofaktorer


Jeg har troen på at jo flere mennesker som våger å være åpne om sine utfordringer i livet vil kunne være både til nytte ikke bare for de rundt seg, men også for å bedre helsehjelpen og til forskning som stadig blir gjort på slike "fenomen" som de kaller det.
Jeg er heldig, for hadde det ikke vært for at jeg har så fantastiske lesere som jeg har - DERE - hadde jeg ikke våget å være så brutalt ærlig og direkte som jeg er!
Takk og tusen takk igjen, for alle ord og klemmer! Dere er FANTASTISKE!! 
♥ MASSE LYS, VARME OG KJÆRLIGHET TIL DERE! ♥


- Lunaen! - 

Fall Reading is in the Air! ♥

♦ 

Vinden rusker,
og regnet plasker ned,
det danner striper på vinduene
og det blir vanskelig å se.

Jeg har funnet frem en bok
og tatt ullsokkene på,
det knitrer i ovnen,
høsten er her nå.

- Ukjent - 

I går når jeg skulle handle litt mat, noe som jeg egentlig ikke behøvde - men jeg trengte ett påskudd for å lure meg selv til å klare å komme meg ut av hus. Det går helt fint å lure seg selv på en positiv måte ;) Det var en tung start på dagen, ikke av noen spesiell grunn, noen dager er jo bare slik, og det er det jo for oss alle i blant.

Men jeg kom meg likevel ut etterhvert, og tuslet litt rundt i gatene med kaffekoppen min. Det er så utrolig hyggelig når man på EN dag møter mange mennesker som enten smiler og/eller hilser på når man går forbi, det gjør jeg også - men i går møtte jeg mange andre som også gjør det! Det liker jeg! Kjente jeg trakk mer og mer på smilebåndet for hver og en jeg møtte, og dagen som ikke så ut til å bli så god? Ble det likevel. Det skal ikke så mye til for å bedre dagen til noen. Ubevisst eller bevist. Du kan gjøre en enorm stor forskjell for ett annet menneske, ja bare ved å gi dem ditt smil! Tenk det? Er ikke det ganske kult å tenke på egentlig? Det er gratis, tar bare to sek, og gir også deg selv glede. ♥   

Det er alltid godt å komme seg ut, uansett vær, uansett form, det gjør i alle fall ikke vondt verre. Så etterhvert rotet jeg meg inn på bokhandelen, og det var nok akkurat derfor jeg skulle ut i går tenkte jeg da jeg satt her i sengen og begynte å lese i boken jeg plutselig fant i en av bokhyllene jeg kikket i. 

I found the perfect book to read, nemlig "Særlig sensitiv - La sårbarheten bli din styrke" av Elaine N. Aron.
En bok om Høysensitivitet, forfatteren gir i denne boken en bedre forståelse av hva det betyr å være ekstra sensitiv, det er en selvhjelps bok, hvor forfatteren viser hvordan man kan bruke sin sensitive begavelse og få ett godt og innholdsrikt liv uten av følelsene tar makten fra deg. 


Det som er så fint med å faktisk kjøpe bøker og ikke bare låne, er at du kan streke og skrive i, sette i merkelapper for å finne frem til det du syns selv kunne vært nyttig å lese igjen. 

Høsten er så fin sånn, når kulden trenger på og nedbørs-været til stadighet dukker opp, kan man med god samvittighet holde huset, kose seg i sofakroken eller i sengen under ett varmt teppe, med ullsokker og kosedress, drikke kakao og lese gode bøker. Jeg elsker høsten så dypt og inderlig!! 

♦ Make a wish kopp, ( kjøpt på Princess, 29,- ) ♦

Ha en fin dag alle sammen ♥
Og husk: ♦Happiness is enjoying the little things in life♦

(Som en kopp kakao)
 



Klem og kos fra meg til DEG! 
- Lunaen - 

Hvorfor plager arrene mine DEG så innmari mye?


 Og du ser meg, men ikke meg- bare arrene på kroppen min.
Og så beruset som du er kommer du sjanglende bort til meg på pubben, og uten filter vrir du ut av deg med krasse ord, ja du føler faktisk at DU som ikke en gang kjenner meg, har rett til å kritisere meg kun fordi jeg har på meg en kortermet skjorte eller topp. Ja fordi DU syns det er EKKELT å se arrene jeg daglig må leve med, ja resten av livet mitt. 

♦ Og du ler av meg, bak min rygg, når du tror jeg ikke ser deg. Men jeg ser deg, der du står med venninne gjengen din og kikker på meg, du peker på meg og himler så med øynene til venninnene dine. Og dere ler høyt og tydelig AV meg. Ikke med meg. Uten å kjenne meg har du og venninnene dine allerede dømt meg, hånet meg og såret meg. Og det med overlegg.

♦ Og du var så hyggelig mot meg, du. Hele kvelden. Frem til det endte med at venninnen min eksploderte på deg, du som faktisk er politimann, som skal være ett respektert yrke. Ja hun eksploderte fordi du hele kvelden hadde hengt etter meg, vi hadde tatt noen drinker sammen, vi hadde pratet og ledd sammen i mange timer vi. Men du hadde også gått til venninnen min og snakket dritt om meg, kun ene og alene på grunn av arrene mine.
- Jeg kastet en drink i tryne på deg, ja faktisk med glasset. Uten å tenke meg om, og løp deretter gråtende hjem. 


♦ Og du som skulle vært den som støttet meg, istedet mente du også, at jeg burde gå med langermet gensere og bukser tross 30 grader i skyggen. Jeg gav bort alle kjolene og toppene mine da jeg hadde fått nok. Jeg begynte faktisk å tro selv jeg at jeg måtte skjule meg for å skåne deg fra å bli flau over meg. Og for å skåne omverden - for mine ytre arr.

♦ Don't be so quick to judge me. You only see what I choose to show you.​♦


♦ Og jeg lurer på, hvorfor plager arrene mine DEG så innmari mye?! 
- Du
er jo ikke den som daglig blir påminnet smerten du har gått igjennom i livet som har ført til at kroppen din er dekket med arr som aldri vil forsvinne.
Du er ikke den som har blitt krenket, såret, kjeftet på, oversett og gitt opp av helsevesenet, grunnet den alvorlige selvskadingen du ikke har kontroll over.
Du er heller ikke den som har våknet opp utallige ganger med en kropp full av åpne sår, blod overalt rundt deg, og du aner faen ikke hva som har skjedd og blir livredd. - Fordi du har dissosiert, og dermed ikke husker å ha gjort deg selv dette.
Og du er heller ikke den som har blitt påført traumer i livet som igjen har gjort deg avhengig av måter å overleve på når smerten innvendig blir for stor til å tåle kjenne på.

Så hvorfor faen, når JEG endelig har klart å akseptere at SLIK er det jeg ser ut nå. Dette er min kropp - og slik kommer den til å se ut for resten av mitt liv. Hvorfor klarer ikke DU da å akseptere det, og oppføre deg som ett medmenneske, give me a break!? 
Hvorfor tror du at du har rett til å mene noe som helst om meg, når du ikke en gang kjenner meg, til historien min, hvorfor jeg noen ganger handler så destruktivt som jeg gjør. Hvilken rett har du å tråkke på meg?


♦ There's a story behind every person. There's a reason why they're the way they are.
Think about that before you judge someone! 


- Lunaen - 

https://no.wikipedia.org/wiki/Selvskading 

Hello monday! ♥ New week, new opportunities! ♥

♥ Today, fill your heart with what's important 

God morgen/ god formiddag! Måtte dagen deres bli MYE bedre enn min! hah! Litt høst-forkjøla her gitt! Hostekulene er lite verdsatt grunnet ribbenet, og den snørrete nesen og slimete halsen gjør det vanskelig å gidde sminke seg idag. haha! ♦ The simple things in life.. ;)

Sitter her i sengen og lytter til god musikk mens jeg kikker etter inspo på pinterest - and still doing my job! ♦ Recovery meens eating. ♦
Og om jeg så må si det selv? Så gjør jeg en glimrende jobb hver dag! haha! :D Spiser mer enn de fleste jeg kjenner i alle fall ;) *ler* Og siden de fleste jeg kjenner IKKE har en spiseforstyrrelse- sier det vell sitt. - Noen dager er det ikke like enkelt, men jeg spiser til tross for.

♦ Storms come and go just like the tides.. Hang on and keep moving forward! ♦​



♦ Today, take some time to BE PROUD of ALL that you do! And all tht you ARE ♦

Ha en fin start på en ny uke kjære dere! ♥ Håper denne uken blir like god for deg som du ønsker!
Klemmer fra Lunaen!

Stryk meg over håret til jeg sovner..



"Kan du sitte hos meg litt?" spør jeg litt usikker og forsiktig, redd for å bli avvist som jeg så mange ganger før har blitt.
Jeg ligger i sengen nå, jeg kaldsvetter, har hatt hetetokter gjennom hele dagen. Men nå har angsten nådd toppen og det renner bokstavelig talt av meg. Jeg ligger helt klissvåt av svette fra topp til tå, dynen og putetrekket er helt gjennomvått. Hele kroppen min skjelver ukontrollert og hjerte mitt slår så hardt at jeg er sikker på det kan syns på utsiden av brystkassen nå. Synet begynner å bli uklart, jeg blir mer og mer svimmel og rommet føles som om det snurrer rundt og rundt. Eller jeg snurrer rundt og rundt, som om jeg sitter i en karusell.

Jeg tror ikke hun hørte meg. Fastvakten som sitter i døråpningen og strikker. Nattevakten.
Jeg har vansker for å prate nå, fordi jeg får ikke helt til å puste lenger. Jeg føler jeg kveles der jeg ligger i mitt verste mareritt. Jeg kaster etter pusten stadig nå

Jeg prøver igjen,"Kan du sitte litt hos meg vær så snill? Jeg er så redd.."  - Litt høyere denne gangen, men med puste pauser mellom hvert tredje ord i den lille setningen.

Jeg ser hun bøyer seg ned for å legge fra seg strikketøyet/boken/PCen, og hun reiser seg med sakte og rolige bevegelser og kommer mot meg og bort til sengen jeg ligger svevende og kald i. Hun smiler så vakkert til meg med både munn og øyne, hvisker mens hun stryker meg over håret: "Får du ikke sove vennen min?" 

"Jeg får ikke puste, jeg er så redd!" Jeg begynner nesten gråte nå, jeg er helt utslitt, jeg har ligget så lenge og lengtet etter at hun skulle høre tankene mine hvor jeg har ropt på henne så høyt jeg bare klarte, for å få hjelp til å klare komme meg ut av helvete jeg nå befinner meg i. 

"Du er jo helt gjennomvåt jo!" sier hun mens hun reiser seg opp og går inn på badet mitt. Jeg hører vasken blir slått på. Hun kommer tilbake innen få sekunder, setter seg på sengekanten og legger en kald klut på pannen min. Sier med rolig stemme "Jeg er her, jeg passer på deg. Du er ikke alene vennen min." 



Jeg strekker ut hånden min etter hennes mens jeg legger meg nærmere henne, hun griper tak i hånden min som fremdeles skjelver like ille som den har gjort den siste timen. Hun stryker meg over ryggen selv om pysjen er helt gjennomvåt av hetetoktene. Hun ser bort, og opp, noen ganger. Og jeg ser tårene hennes inni mellom. Da klemmer jeg ekstra hardt i hånden hennes. 

"Kan du fortelle meg noe koselig, er du snill?" Samme hva, bare noe hyggelig noe."

Og hun begynner å fortelle om fjellturen hun hadde vært på, om middagen hun hadde laget før hun kom på jobb, alle de små koselige hverdags tingene, samtidig som hun stryker meg over håret og holder hånden min trygt i sin.

Og mens hun forteller, kjenner jeg at angsten begynner slippe tak.. Jeg klarer endelig puste litt lettere etterhvert, jeg kjenner kroppen begynner sakte men sikkert og roe seg ned igjen og jeg spenner meg ikke lenger. Hjertebanken er ikke like vond som den for litt siden hadde vært, 
og mens hun stryker meg over håret?

Sovnet jeg trygt.. 


- Lunaen - 


#Sykepleier #Psykiskhelse #Psykiatri #Medisinnedtrapping #Medisiner #Behandling #Omsorg #Tillit #Savn #Kjærlighet

Sunday breakfast ♥

God formiddag fininger! 

Idag våknet jeg ikke før det ringte på døren og hjemmesykepleien var her, kl ar 09.00 ! Bråstart på dagen gitt! Men så klarte jeg ikke holde huset i går, så kom ikke hjem før kl 03.00 i natt sånn ca. Så det ble seks gode timers søvn. 
Ble sittende å prate å drikke kaffe i vinterhagen og lyttet til bølgene mens solstrålene varmet kinnet mitt, så gikk jeg for å ordne frokost til oss. 



Det er jo så mye hyggeligere når man gjør det koselig til måltidene. De søte hjerte eskene jeg har fylt bær i er kjøpt på Nille forresten, er de ikke søte vell? ♥



Sunday! Da man jo ha eggerøre. ♥ ♥ AB er så glad i det. Da må jeg jo lage det! :)

Som nesten hver dag, spiser jeg bær med vanilje kesam. Fy søren det er godt altså! 



Viss man dekker på bordet og gjør det litt hyggelig, så er det mye lettere å få i seg mat. Slik tror jeg det er for alle mennesker. Å sitte sammen er kjempe trivelig. ♥ 

Ja jeg gikk jo ut i går. Først var jeg litt HØYT oppe, så tenkte at DETTE går så fint atte! Men så begynte jeg å ro meg, ja FØR jeg hadde gjort meg klar og gått ut døren. Nervene begynte å tulle med meg, ingenting var bra nok. Altså, sminken var ikke fin. Håret? Katastrofe! (i mitt hode) Og klær? Hadde jo ingen plutselig. Tør jeg gå? Det ble bare mer og mer skummelt, og mer og mer var jeg på nippen til å trekke meg. Men jaggu meg så kom jeg meg ikke av gårde likevel, og hadde en helt super kveld ♥ 

Kathy og meg, hjemme hos henne! ♥ Vi var en liten fin gjeng, hørte musikk og koset oss, før vi tok turen til pubben. Det var mange hyggelige mennesker å prate, le og danse med.  Takk til alle jeg møtte som var så rause med gode ord, klemmer og bidro til at vi hadde en super fin kveld! 

- Lunaen - 

Thankful for this day! ♥

Energien kommer og går, og når den først dukker opp - utnytter jeg den til det fulle! Det var bare flaks at vi begge damene i hus våknet og hadde en GOD start på dagen. Smertene i kroppen fra i går var betydelig mindre, og hode lettere til sinns. Når både hode og kropp vil samarbeide, er det bare å utnytte det til det fulle!!! 

Akkurat ligger jeg helt tappet for energi i sengen, og her blir jeg nok liggende i dag. Men det er verdt det, fordi jeg smiler selv om hele kroppen spenner seg og jeg verker både her og der - jeg smiler fordi dagen har vært SÅ fin! Det er slik man gjøre det for å takle en hverdag i konstant beredskap, man utnytte de timene som er bra, og når det ikke er så bra - man forsøke så godt man kan å huske på, tenke på alt det positive som har skjedd - om det var for flere dager siden, eller uker, eller timer. Fokus på det positive når ting gjør vondt - det HJELPER faktisk. 


Dagen startet selvsagt med å putte på meg tryne mitt som jeg gjør hver dag. Uten sminke klarer jeg nesten ikke vise meg blant mennesker. Det er noe jeg etterhvert må jobbe med. Selvtilliten er under null uten sminke. 

Så laget vi oss en SUPER herlig frokost!! Det er virkelig bare den beste start på dagen når man ordnet til ett skikkelig deilig frokostbord - SAMMEN. ♥ Det er jo så hyggelig! Og energien kommer selvsagt når dagen starter med mat i magen. ;)









Jeg ER bare så glad i bær. Yoghurt med korn, blåbær og bringebær og banan, JUMMY!!! 





Jeg er så heldig som skal i babyshower til en av mine aller nærmeste venninner neste helg!! Så målet var å dra på amfi idag for å handle det jeg trengte til å bake og pynte muffinsene jeg skal lage å ta med, og også kjøpe en gave til den lille. ♥ DET klarte jeg! Viktige ting, ting som betyr enormt mye for meg, ja fordi det gjelder mennesker som virkelig betyr ALT for meg i livet mitt - da klarer man å strekke seg litt ekstra! ♥
Måtte bare ta oss en liten kaffe -puste- pause nedenfor senteret, for så å gå inn igjen å handle videre. Det gikk fint må jeg si! ♥

Narvesen kaffe er GOD!! 

Meg og gode AB ♥ Gode venner er gull verdt!!! ♥

Ei søt dame som matet endene ♥ 



Jeg kjenner energien begynner å bygge seg opp i topplokket igjen nå, men kroppen er stiv og støl etter dagen. Men hode mitt er helt turbo! Kanskje klarer jeg holde hus, kanskje ikke. Det er slik med meg, og denne sykdommen, det svinger fra time til time, dag til dag- og det er faen ikke rart folk blir forvirret. Men heldigvis forstår de nærmeste hvordan dette er, vi snakker jo om det, og det er jo nøkkelen til forståelse. 

Nattbordet er dekket av brus, kaffe, ostepop og bamsemums - foreløbig alt jeg trenger ;) hahah!! 
RIKTIG god helg til dere alle nydelige leserne mine!! ♥
- Ta så godt vare på dere selv, okey??? Og husk: DU som leser dette nå, ja akkurat DU- du fortjener å ha det BRA, trygt og godt, helt på lik linje som alle andre mennesker. ♥ ♥ 

Kos fra Lunaen! 

Dette er det som er vrient, å akseptere noe man ikke ønsker.

Dagen har gått til å hvile, sove, se på Nettflix, utallige episoder av en enkel serie jeg klarer henge med på. Spise litt, så hvile enda mer, eh ja - skjerme meg for inntrykk som best mulig.   
Overstimulert av inntrykk, og vi alle vet jo hvordan de neste dagene blir da - nærmest sengeliggende. I alle fall bare i hus. Og ikke orke noenting nærmest. Men jeg er jo vandt til dette, det har jo vært slik i så mange år nå, at jeg må bare akseptere at slik ER det - tross det noen ganger er vanskelig å akseptere det. 
Fordi jeg vil så gjerne gjøre MER. Vil så gjerne gjøre ting jeg har lyst til, og når disse dagene kommer? Da blir jeg litt down, for å si det slik.


Kinamat er tingen på slike dager. Takk T som kom med middag på døren! 





Blåbær og bringebær med Vanilje Kesam - absolutt en favoritt! 



Veldig sliten og utmattet nå, så skal til å legge meg igjen. Derfor blir det ikke særlig mye ord her akkurat nå. 
Jeg får heller skrive ett lenger innlegg imorgen om jeg orker, om ikke en annen dag- om hvordan og hvorfor det svinger slik, mellom å mestre så mye noen dager, for så å falle helt ned neste.  


Sov trygt alle vakre sjeler der ute. ♥ Og tusen hjertelig takk for deres tålmodighet og forståelse fra dere! Det betyr enormt mye for meg!! 

- Lunaen - 

Helge-modus! ♥

Første dagen på lenge jeg ikke har NOENTING på planen. Ingenting. Dagen er blank, jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. Og idag? Skal jeg ikke gjøre noenting annet enn å holde huset - tror jeg i alle fall, foreløbig. Det er i alle fall planen her og nå. ♥

Det regner, er skikkelig høst-vær idag. Så å bare kose seg inne i kosedressen, med musikk, film og fred og ro syns jeg virker som den perfekte dag akkurat idag. Har forresten mest trolig klart å brista ett ribben, ja helt uten å vite hvordan det skjedde. Men det gjør vondere å vondere for hver dag som går. Men jeg tåler jo en støyt, haha, så det er mest bare irriterende! Fordi det hemmer meg litt nå merker jeg. Også irriterende fordi jeg glemmer det, jepp jeg har jo gullfisk hukommelse så plutselig snur jeg meg i en stilling som ikke er så herlig når man har brista noe, eller så forsøker jeg å reise meg opp av senga eller stolen og bare "AUCH, det var det jeg hadde glemt ja. Ribbenet! Faen."


Maten går forresten over all forventning, haha! Jeg har jo lært en del etter å ha vært innlagt alle disse forskjellige stedene. Og f.eks det at jeg velger å ta forskjellig pålegg på er en "yrkeskade" jeg har fått etter jeg var innlagt på RKSF. Der fikk vi nemlig ikke lov å ha samme pålegg på alle fire halve brødskivene. Der måtte vi ha variasjon, for variasjon er visst bra. Så det gjør jeg. Det er fint å se at jeg har lært positive ting i fra de fleste stedene, og klarer å ta dem i bruk hjemme. For det er jo her ute i livet redskapene skal være til nytte, eller hva? Livet ER jo her ute. Og viss jeg klarer å bruke det jeg tenker er positiv lærdom fra de ulike stedene, ulike helse-personell, så kan det jo kanskje gå bra dette?



God formiddag til dere alle, og så ønsker jeg dere en riktig så avslappet helg! 

- Lunaen - 

Happy Torsdag! ♥

Hei skjønne dere! Stikker bare innom en liten tur for å ønske dere en fiiiin dag, før jeg skal sove litt for å være uthvilt for ettermiddagen! 
Jeg startet dagen med kaffekos på taket med venninne. - Det var en god start på dagen! ♥ Er en så nydelig plass å sitte, så vakker utsikt! På nyttårs aften var jeg jo der oppe - tror jeg må opp å se på stjernene en natt jeg ikke får sove! Er jo så vakkert der!!
 


Idag skal jeg være med til AB sine foreldre på middag, da sønnen til henne og bestekompisen min (de jeg bor hos midlertidig) fyller år idag!♥ Det blir nok en koselig ettermiddag. ♥

Ellers må jeg si jeg er så forferdelig stolt over meg selv!! Nå har jeg klart å betale hele 29 800 kr av gjelda mi fra i fjor denne mnd- og jeg er faen så stolt over at jeg klarer å fikse opp i det SELV. Jeg har ikke bedt om hjelp fra noen kanter, jeg har fått tilbud om hjelp - men avslått. Fordi jeg vil klare å bevise for meg selv at jeg klarer å fikse opp i mitt eget rot! Ja, jeg har hjelp av ei som jobber med økonomi, hun har jaggu meg stilt opp mer enn nok! Samlet alle trådene og hjulpet meg masse med å disponere min inntekt for å nedbetale mest mulig.
Vi samarbeider kjempe bra - og ting begynner endelig å løsne seg! Åååå så deilig det er å vite at man ikke har tatt imot en krone fra noen kant gratis for å få nedbetalt gjelda raskere, men at jeg har levd på ett minimum i veldig lang tid for å klare det helt SELV. Jeg er så jævla stolt! Og så glad for at det nå ser ut til å bli bedre tider i sikte. Alle småting er betalt, nå er det ikke mange mnd igjen før jeg er fri fra alt som skjedde i fjor. Det er SÅ ubeskrivelig deilig.

Det tynger så fryktelig når økonomien rakner. Fy for en deilig følelse det er når man ser en høy sum på kontoen, fordi man har solgt noe av verdi- og det første man gjør er å betale gjeld. DET føles bra! Jeg kunne jo bare ha gitt faen og brukt det på så mangt annet, reist ett sted eller noe. Men jeg gjorde det riktige, det voksne, det jeg ville bruke pengene på da jeg valgte å selge det jeg gjorde av verdi. Nettopp for å bli gjelds-fri igjen. Fri fra ifjor. Nå er jeg mye nærmere!
Og da skal jeg begynne å spare hver mnd, ha faste trekk på en rimelig sum slik at jeg kan ta meg en ferie etterhvert. Det har jeg aldri gjort, dratt til syden på ferie. Det vil jeg så gjerne oppleve! Så når jeg om kanskje fem-seks mnd er ute av fjor årets dritt, skal jeg sette opp budsjett og sparing, slik at jeg kan unne meg en ferie etterhvert. Det blir BRA! 

Nei nå får jeg komme meg til sengs litt så jeg er opplagt til ettermiddagen.
♥ Ha en super fin torsdag alle sammen! 

Klem fra L!

Roller coaster!

Livet som Luna er som en roller coaster! Den ene dagen er alt så innmari fint, jeg klarer å få gjort de hverdagslige tingene jeg ønsker, jeg makter å være sosial - noe jeg egentlig ER, ja jeg kjenner virkelig jeg koser meg, kjenner jeg lever! Men så neste? Da kjenner jeg virkelig at jeg ikke tåler å være så aktiv som jeg de dagene før har vært, og blir liggende. Sover masse, så innmari sliiiiten i hode og kropp og må hvile en hel del. Men slik er det bare, jeg har begrenset med energi og må derfor prioritere. Jeg hadde som mål og fortsette som jeg før vet har fungert, EN avtale pr dag. Det må jeg nå finne ut av hvordan gjennomføre, for jeg er jo sosial i og med at jeg nå bor sammen med andre. Tilvenning-prosessen tar tid, det er mye følelser og tanker omkring det å bo her, avslutte behandlingen jeg gjorde, hvor flytter jeg etterhvert? Savn etter mennesker jeg har kjær, angsten som griper tak når jeg er ute alene i butikken f.eks, ny psykolog jeg snart skal begynne hos, avsluttet kapitler - samtidig begynner alltids nye. Det er mye tanker, mye nytt og skummelt, samtidig så mye utrolig fint også! Så det blir en roller coaster uten sidestykke nå, men det tror jeg ville vært helt naturlig for alle som hadde opplevd denne situasjonen. Det motsatte ville jo vært unaturlig syns jeg. ;)

Idag har jeg sovet masse. Jeg har vært sammen med akutt teamet og det var hyggelig som alltid. Etter det la jeg meg for å sove noen timer, og når jeg våknet ordnet jeg litt i hus, og så gikk jeg bort på Napoli, som har virkelig amazing take away! ♥ Pita- Kebab var det vi begge bestilte! (Takk for god mat Napoli!!!) - Absolutt å anbefale! ♥ 



- Vi har begge vært veldig stresset i det siste på grunn av leiligheten, utflytting, få tak i hjelp til å kjøre og hente ting, få kastet det som skal kastes, gå igjennom sakene, få tak i noen som vasker ned, pris på alt mulig, få tak i lager-plass til tingene mine, osv. Det er MYE som skal gjøres når man skal flytte ut av en leilighet. Og vi er endelig nå i mål- nå er det kun ned vaskingen som skal bli begynt på imorgen - og når det er ferdig og godkjent av kommunen- er leiligheten klar til en ny beboer i månedskifte. 
Så etterhvert skal jeg finne meg ett nytt sted, en ny leilighet, og skape nye gode minner- slik som jeg gjorde i den leiligheten for 6 år siden. Det er mange gode minner fra årene der, og de skal jeg lagre i hjerte mitt for alltid. Det er jo kun det siste året som gjorde det så fryktelig vanskelig å huske de gode, fine stundene jeg en gang hadde. Det er jo mange, mange flere gode enn vonde. Det er bare når man står midt opp i kaoset så fryktelig vanskelig å se dem. Nå når jeg får det mer og mer på avstand, klarer jeg endelig å hente frem mer av de gode. ♥

TAKK til alle som har stilt opp og hjulpet til med nedpakking, kjøring, flytting- psykisk støtte! Dere har vært helt fantastiske!!!! ♥


Ikveld har vi bare koset oss. Vi har ligget på sofaen i kosedress og sett flere episoder av en serie på Nettflix som heter mako mermaids, spist godis, drukket brus og kaffe og bare slappet av. Imorgen skal vi i bursdags middag, så nå får jeg komme meg i seng snart så jeg er opplagt til imorgen. Skal sove LENGE imorgen har jeg bestemt meg for. Ta meg en røyk og en kaffe når jeg våknet i 5-6 tiden, men så LEGGE meg igjen. Hvorfor opp så tidlig HVER DAG? Jeg må sove ut jeg også noen ganger. Så det skal jeg jaggu meg gi meg selv lov til inni mellom!

Håper dere har hatt en trivelig kveld og får en GOD NATT! ♥
SOV TRYGT alle sammen!!! ♥

Natta klemmer fra Lunaen! 

Dagen idag ble ekstra god takket være DEG ukjente dame ♥

Åååh som jeg elsker dette været vi er så velsignet med om dagen! Høsten ass! Hva skal jeg si? Jeg digger deg! Fargene, den klare friske etterlengtede luften. De mørke kveldene som omfanger og beskytter. ♥
Vi er bare bortskjemte med været her på vestlandet denne høsten, og gjett om jeg har utnyttet det til det fulle! Kjenner jeg blir så mye mer glad og våken av oppholdsvær! Så idag, ja atter igjen, satt jeg meg ved vannet og spiste lunchen min. ♥ Hvorfor smaker mat alltid så mye bedre når man er ute? 



Og hva er vell ett liv uten fetaost?! 


Det er mye tanker om dagen. Mye som svirrer rundt i hode av bekymringer og ellers bråkete negative tvangs-tanker og stemmer som stadig drar meg ned. Men jeg prøver så godt jeg kan å koble ut når jeg kan. Og fyller dagene med det jeg kan av positive ting som gir en pause fra stormen som herjer på innsiden. Det er alt ifra musikk, gå turer, møte andre mennesker, lage meg mat osv.

Idag var jeg så heldig - det kom plutselig bort til meg ei super flott dame og hilste på, som faktisk bor i samme bofelleskap som jeg! Hun hadde lest bloggen min, - og det er en av de positive tingene med å ha blogg, man møter helt ut av det blå slike flotte mennesker som jeg gjorde idag! Det var så utrolig hyggelig, så mange fine ord, så herlig smil, så mye omtanke og varme - fra ett helt ukjent menneske! ♥ Tusen takk!! Du gjorde dagen min! ♥

Det å blogge gir så mye! Det gir så mye mer enn bare å få delt sine tanker, følelser og erfaringer i livet. Man får også nye bekjentskaper, om man er åpen for det selvsagt. ♥ 



Fikk ett tips om en serie på Nettflix idag, så tenkte jeg skulle se om jeg får til å konsentrere meg om TV-serier igjen. Det er faktisk  flere år siden nå siden jeg så noe som helst annet enn noen få episoder av idol og noen filmer for å få tiden til å gå på sub akutt. Men nå tenkte jeg å sjekke ut om det er noe jeg kan gjøre når jeg er sliten og stemmene bråker.. Så har dere noen tips om filmer eller serier på Nettflix er jeg åpen for forslag! (Drama, action og spennende thrillere er det jeg liker best!)

Sitter her i sengen og spiser brødskiver med leverpostei og hører musikk.
Slapper av og prøver roe ned til kvelden. 

Håper dere får en fin kveld og at dere får sove trygt i natt ♥

 

♥ There's no need to be afraid.
You'll grow stronger with each chance that you'll take.
There's no such thing as impossible.
With your heart you can do anything at all.♥

Tirsdag! Make it a good one! ♥


God formiddag kjære fine lesere! ♥

Idag får jeg besøk av AHT, vi skal ta oss en tur på kafé å drikke kaffe idag. Det blir koselig!! Er en så søt liten kafé som jeg liker så godt, ganske vintage inspirert lokale. Gamle møbler i forskjellige stiler, farger, og annerledes i alle rommene. Det er favoritt kafén min, ligger i ett gammelt flott hus, ikke på senteret. 
De har godt kaffe, gode kaker, og rolig atmosfære så man kan prate sammen uten å nesten måtte rope for å høre hva den andre sier. 

Kjenner dagen i går som gikk til soving var bare positivt for meg. For idag er jeg mer meg selv, mer opplagt og klar for å starte dagen! Eller eh, det har jeg jo vært lenge. Vært oppe i mange timer, og spist frokost tidlig idag. Er veldig bevist nå på å få i meg frokost, som er det viktigste måltidet om dagen. Fire måltider blir faktisk spist hver eneste dag! Baguetter, brødskiver, knekkebrød - jeg får i meg annet enn suppe! Så det låter vell bra? :) 

Har ryddet i klærne mine, lagt sammen og holder på å vaske sengetøy nå, skal bli så deilig å legge seg i helt nytt rent sengetøy i god pysj til kvelden! Aaaah, det er slike småting som jeg setter pris på!

Nå skal jeg straks komme meg ut døren å få handlet litt pålegg og brød for uken, variasjon er bra! ;) 
Ha en super fin tirsdag kjære dere! Måtte den bli bra for dere! 

 

Blogges! ♥

- Lunaen - 

Sleepy monday.


God kveld til dere! Mandag, ny dag, ny uke, nye muligheter! ♥

Mandags veiingene er tunge syns jeg, ikke fordi jeg har feilet - for det har jeg ikke, jeg har nemlig gått opp hver uke nå! Hurra for det! Samtidig er det ikke bare hurra inni hode mitt, jeg liker ikke å se tallet - ikke fordi JEG har noe stort problem med å gå opp i vekt nå sånn sett, men fordi stemmene inni meg bråker sånn da. Så det blir lissom ett lite helvete hver mandag, og idag? Har jeg bare sovet etter legetimen. Sovet sovet og sovet. Kanskje ikke så rart, når jeg har vært litt OPPE i helgen. Flyver litt høyt og lavt noen ganger, ja det vet dere som har følgt meg jo.
Er langt nede i perioder, så høyt oppe en periode. Sånn er det bare, det svinger. Det har vært slik i alle de år, jeg er så vandt til det.
Men jeg har hatt en kjempe morsom og gøy helg, truffet nye flotte mennesker og vært lenge oppe - rett og slett en bra helg! 

Det er vell da det ofte blir litt tungt å starte på disse "psyk" tingene igjen. Når jeg har gjort andre ting, som har fått meg til å føle meg mer frisk enn syk. Og så bli minnet på at man er syk, det er litt nedtur egentlig.. 

But well, det er jo bare sånn det ER. Så dagen idag har gått til å sove. Men jeg trengte det, så det gjør ingenting. Sjelden jeg sover på dagtid nå, så at jeg gjorde det idag har nok bare gjort meg godt. 

Har derfor ikke så mye å meddele akkurat nå, haha! Så vi får skrives mer imorgen! ;) ♥ Nå kommer gjengen snart tilbake, så blir det mat og film sammen med de fine folka jeg bor sammen med! Det blir kos!! ♥

Ha en fin kveld, alle sammen! Og lykke til med en ny uke!! ♥ 
Hugs and kisses to yah all! :* ♥


PS: 


- Lunaen - ♥

Utviklingstraumer. Toleransevindu.Reguleringsvansker. Hyper/hypo-aktivering.


(Teksten i dette innlegget er kopiert og limt inn fra en artikkel jeg kom over for en tid tilbake på Tidsskrift for Norsk Psykologi forening.) Jeg har kortet ned litt, klipt og limt litt. 

Begrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ. Ikke for høyt og ikke for lavt. Det er i denne sonen vi lærer lettest og hvor vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner.
♦ Er man over toleransegrensen, er man i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjerterate, respirasjon og muskeltonus.
♦Er man derimot under grensen, er man i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjerterate, respirasjon og muskeltonus.
Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte.


Toleransevinduets spennvidde og fleksibilitet formes ikke minst av personens erfaringer fra det tidlige samspillet med primære omsorgsgivere, og i utviklingspsykologien har modellen en naturlig kopling til begrepet regulering
Andre-regulering av barnet anses som den viktigste oppgaven en omsorgsgiver har, med avgjørende betydning for barnets utvikling. Spedbarn har generelt sett et smalere toleransevindu enn voksne. Mye kan oppleves som overveldende og uhåndterlig. Det kan være sult, tretthet, bevegelser som er for brå, eller lys, lyder og andre stimuleringen som er for intense. Sensitiv andre-regulering innebærer å være inntonet mot spedbarnets følelsesmessige tilstand og atferd, og å gripe inn og gjenetablere velbehag når spedbarnet er frustrert eller gir uttrykk for ubehag. Man trygger barnet med kroppskontakt, byssing og rolig stemme, og man mater det, steller det og skifter bleier, eller tar hensyn til barnets signaler om at det trenger en pause fra interaksjonen.
♦ Sagt på en annen måte er det omsorgspersonens oppgave å holde barnet innenfor toleransevinduet: Man hjelper barnet ned fra en hyperaktivering, eller stimulerer det på en varsom måte for å hente det opp fra en hypoaktivering slik at det kan ta del i sosial interaksjon.

Slike erfaringer gjør at spedbarnet gradvis utvikler egne indre arbeidsmodeller for selvregulering. Stadig flere stimuli som før var overveldende, er ikke det lenger, fordi barnet har erfart at de er håndterlige, eller at omsorgsgiveren kan mobiliseres for å håndtere dem. Slik utvides toleransevinduet litt etter litt. Etter hvert som barnet blir mer autonomt vil det kunne regulere følelser og atferd gjennom å regulere den fysiske nærheten og avstanden til omsorgsgiveren. Det vil kunne utfordre grensene for toleransevinduet ved å utforske verden i en stadig større omkrets.

Det er lettere å forstå reguleringsbegrepets og toleransevindu-modellens nytteverdi for arbeidet med traumer hvis man kjenner hovedtrekkene i det nevrobiologiske kunnskapsgrunnlaget som både utviklingspsykologien og traumepsykologien hviler på.

For det første vet vi i dag at hjernen er
bruksavhengig.
♦ Det betyr at den primært formes og utvikles gjennom stimulering, slik også muskler i kroppen styrkes ved stimulering og svekkes ved understimulering.
Modning spiller en indirekte rolle ved at det fins kritiske perioder hvor utvikling av konkrete egenskaper avhenger av bestemte typer stimulering.
Generelt sett er hjernen mest plastisk og sensitiv for stimulering i spedbarns- og småbarnstiden, og dels i ungdomsårene.

For det andre har hjernen en laginndeling som legger premisser for vår fungering.
Forenklet kan man si at vi har en overlevelseshjerne, en emosjonshjerne, og en logikkhjerne.
♦ Overlevelseshjernen styrer blant annet reflekser, pust, hjerterytme, blodtrykk og kroppstemperatur.
 Emosjonshjernen er sentral i affektive tilstander som sinne og frykt, og styrer hukommelsesfunksjoner og hormoner involvert i stressreaksjoner.
 Logikkhjernen gir oss blant annet språk, bevissthet, evne til å resonnere og viljestyrte motoriske handlinger​.


For det tredje utvikler og organiserer hjernen seg fra bunnen og opp.
Kjernene for de fleste nevronene (hjernecellene) ligger i overlevelseshjernen og emosjonshjernen. Når disse stimuleres gjennom samspillserfaringer (som er den sterkeste drivkraften bak utviklingen) forgrener nevronene seg oppover og utover og knytter hjernelagene sammen. Overlevelseshjernen og de basale delene av emosjonshjernen er funksjonelle fra fødselen av, mens logikkhjernen og de avanserte delene av emosjonshjernen utvikles over et lengre tidsspenn. Prefrontal korteks er ikke ferdig utviklet før tidlig i tyveårene. I logikkhjernen utvikles de bakre områdene før de fremre, og den høyre halvdelen før den venstre.

For det fjerde er det visse strukturer innenfor de tre hjernelagene som har særlig betydning for hvordan vi reagerer på stress og trusler
♦ Amygdala, som sitter i emosjonshjernen, er hjernens «alarmsentral ». Den registrerer potensielle trusler i våre omgivelser og sender signaler til binyrene, som skiller ut energimobiliserende hormoner. Adrenalin og noradrenalin skilles ut fra binyremargen og deretter (hvis trusselen varer ved) kortisol fra binyrebarken.
 I hippokampus, som også er en del av emosjonshjernen, blir erfaringer lagret slik at vi blir i stand til å vurdere nye situasjoner på grunnlag av ting vi har opplevd før. 
♦ Prefrontal korteks, som sitter lengst fremme mot pannen, hjelper oss til å fortolke hendelser og å knytte mening til det vi opplever.



♦ Hvordan alarm og reguleringssystemet formes og utvikles:

Truende hendelser har en særlig formende kraft på hjernen, fordi overlevelse forutsetter at vi husker farer vi har blitt utsatt for ekstra godt. Dersom man utsettes for traumatisk stress, for eksempel en livstruende bilulykke, vil den intense aversive stimuleringen føre til at alarmsystemet blir styrket og sensitivisert (fordi hjernen er bruksavhengig). Det skal da mindre til før alarmen utløses igjen. Samtidig undertrykker traumatisk stress (blant annet via effekten av kortisol) nevrale forbindelser innenfor og mellom prefrontal korteks og hippokampus, og mellom disse regulerende strukturene og alarmsystemet. Dermed svekkes også reguleringssystemets innflytelse over alarmreaksjonene, slik at vi lettere blir invadert av frykt og minner forbundet med det som skjedde. Slike symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) er normale i den første tiden etter en slik hendelse, men vil i de fleste tilfeller avta ved at reguleringssystemet gradvis gjenvinner kontrollen. At de hos noen utvikler seg til en kronisk tilstand kan blant annet skyldes at avvikende utskillelse av kortisol har en nedbrytende effekt på reguleringssystemet.

Siden små barn har et smalt toleransevindu og et underutviklet reguleringssystem, er de ekstra sårbare for denne typen forming og sensitivisering av alarmsystemet. De trenger ekstern beskyttelse og regulering ? omsorgspersonen må være barnets prefrontale korteks og hippokampus.
På samme måte som truende hendelser utvikler strukturene som fremmer alarmreaksjoner, vil sensitiv andre-regulering utvikle strukturene som regulerer dem ned. Man kan se for seg et spedbarn som har blitt skremt og gråter, og en mor som løfter det opp og spør med kjærlig stemme: «Neimen, ble du redd du da?». Hun holder barnet tett til brystet, vugger det rolig med sine egne bevegelser til det slutter å gråte, og spør så; «Nå ble det visst bedre, ikke sant?».

Det vesentlige er ikke hva som sies i en slik situasjon, men inntoningen, perspektivtakingen og det som gjøres. Barnet opplever en multimodal beroligende sansestimulering som styrker og sensitiviserer reguleringssystemet og dets forbindelser til alarmsystemet. I hippokampus blir stimuleringen lagret som minner om hva som skulle til for å få det godt, i prefrontal korteks som en gryende forståelse av hva ulike stimuli og sansninger betyr, og i språklige områder som begynnende begreper for hva som foregår.
Alt dette blir da byggesteiner i utviklingen av barnets indre arbeidsmodeller for hvordan det kan regulere seg tilbake i toleransevinduet.


♦ Utviklingstraumer: Traumatisk stress pluss sviktende andre-regulering.

Når kunnskapen om hvordan traumatisk stress utvikler alarmsystemet koples med kunnskapen om hvordan andre-regulering utvikler reguleringssystemet, dannes det et grunnlag for en definisjon av utviklingstraumer.
Et typisk utviklingstraumatiserende scenarium er når barnet settes i alarmtilstand av den som normalt skulle hjulpet det til å regulere affekt. Uten å ha nevrale forutsetninger for det overlates barnet da til å skulle klare å håndtere den intense affekten på egen hånd. Begrepet utviklingstraumatisering viser til en situasjon hvor dette misforholdet preger omsorgsklimaet, hvor barnet utsettes for traumatiske stressbelastninger i kombinasjon med sviktende andre-regulering av affekten disse belastningene vekker. 

♦ Slike erfaringer former hjernen på en uheldig måte. Vold og/eller overgrep i en kontekst av omsorgssvikt fører ofte til et overutviklet og hypersensitivisert alarmsystem, og samtidig et underutviklet og svakt reguleringssystem.

I og med at belastningene skjer før barnets reguleringssystem har fått anledning til å utvikle seg, kan ikke dette skadebildet sammenlignes med de reguleringsvanskene man normalt sett vil se hos for eksempel en person med en trygg oppvekst som får PTSD etter en ulykke. Mens PTSD i et slikt tilfelle involverer svekkelser av reguleringssystemet, handler utviklingstraumatisering mer om under- eller skjevutvikling av dette systemet. Fremfor å påføre barnet en bestemt lidelse eller tilstand avgjør slike erfaringer hjernens grunnleggende organisering. De diagnostiske utslagene vil kunne bli ulike alt etter hvor hjernen er sin organisering og utvikling når belastningene finner sted. Generelt kan man imidlertid si at utviklingstraumer tvinger hjernen til å organisere seg med fokus på overlevelse fremfor på læring.

♦ Overordnet kan de funksjonelle følgene av et sensitivisert alarmsystem og et underutviklet reguleringssystem forstås som nettopp reguleringsvansker.
Terskelen for utløsning av sterke affektive tilstander vil ofte være lav, pluss at affektene lett kan «løpe løpsk» fordi personen mangler strategier og nevrale forutsetninger for å finne tilbake til toleransevinduet.
 I tillegg vil evnen til å verbalisere det man opplever, og forstå hva som utløser det, hos mange, være svak på grunn av underutviklingen i venstre hjernehalvdel og i prefrontal korteks.

♦ Dersom reguleringssystemet er svakt, kan en alarmreaksjon i hyperaktiveringssonen innebære sterk uro, impulsivitet, kaosfølelse, mens en reaksjon i hypoaktiveringssonen kan innebære en omgripende følelse av tomhet, nummenhet, handlingslammelse og avstengthet i forhold til omverdenen.
Etter utviklingstraumer vil man ofte se både hyperreaksjoner og hyporeaksjoner hos samme person. Det kan skyldes at ulike overlevelsesstrategier har vært hensiktsmessige i møtet med ulike typer trusler, eller at belastingsforholdene har pågått fra man var helt prisgitt andre, til man ble eldre, med bedre mulighet for å beskytte seg selv aktivt. Dermed vil ulike stimuli også senere kunne utløse ulike reaksjonsmønstre.


♦ Oversatt til toleransevinduets terminologi vil utviklingstraumer ofte medføre et smalere toleransevindu, og at det skal lite til før man krysser den øvre eller nedre toleransegrensen.
Reaksjonsmønstre i hyper- eller hypoaktiveringssonen vil gjerne også bli mer ekstreme og vedvarende på grunn av manglende eller primitive strategier for å regulere seg tilbake i toleransevinduet. 
Modellen kan også kaste lys over mekanismer involvert i sammenhengene man finner mellom traumehistorikk og selvdestruktiv atferd. I mangelen på adaptive selvreguleringsferdigheter tyr mange til eksterne virkemidler for å regulere seg tilbake i toleransevinduet. Mange som ruser eller kutter seg, beskriver dette som nettopp umiddelbart effektive strategier for enten å dempe uro og kaosfølelse, eller for å fylle en tomhet og kjenne at man lever.

Blå på byen!! ;)

Pyntet meg! Blå fra topp til tå!! Nå skal vi strax på byen! ♥




Kos dere ikveld! Det skal vi!! :D 
Klemz, Lunaen!! 

Lunch smaker best ute i naturen med god venninne!

Hei fine dere! Håper dere har hatt en bra fredag! ♥ Det er helg dere!!! Hurra!!♥

Idag har jeg storkoset meg i Volda ved vannet sammen med ei herlig god venninne, der ingen sensur behøves og praten går flyende og lett, der jeg kan være meg selv og bare slappe av og kose meg! Det er så fint med slike mennesker!! Er så glad i vennene mine!! Vi har det så kos sammen!! ♥ Det er ett Quotes som går så her: 'Friendship isn't about whom you have known the longest... It's about who came, and never left your side. ♥
Det er så sant! De vennene som ikke ser deg som syk, men som den du er - nemlig ett menneske, av kjøtt og blod, følelser og tanker, som alle andre! Med egne meninger, verdier og mål. Som ser på deg som en glede i deres hverdag, DET er de vennene som er verdt å ta vare på! ♥ Og jaggu meg er jeg ikke lite velsignet på det planet!

Jeg elsker slike salatbarer hvor vi kan plukke oppi alt vi vil ha! I Volda på en butikk hadde de ALT jeg ønsket! Idag valgte jeg reker, og selvsagt masse fetaost! ;)





Matet endene ♥​

Det har vært en HERLIG sommerdag idag! Tror det har vært over 23 grader faktisk, og det er varmt ENNÅ! Det er jo mer sommer enn i juli!! ;) Men jeg liker det! ♥

Ikveld skal jeg ut en tur sammen med en annen venninne, det tror jeg blir veldig hyggelig! Så nå må jeg hvile litt før jeg ordner meg for kvelden! :) Har dere planer for helgen? Håper den blir fin i alle fall!! ♥
♥ RIKTIG GOD HELG ALLE SAMMEN!!! ♥ KOS OG KLEMS FRA
- Lunaen - 

God formiddag kjære lesere! Endelig farget håret!


Hei på dere! ♥ I går rakk jeg ikke å skrive noe, da jeg var mye på farten og gjorde kanskje litt for mye på en dag. Så her er det en avslappende morgen og formiddag på meg. ♥ 
Sitter med kaffen, brus og leser i reklamene vi har fått i posten. All sminke på Vita er 30 prosent på, så vurderer å stikke bort en liten tur å se om det er noe av de produktene jeg bruker jeg burde investere i nå som det er på salg. Det blir jo 30 kr av 100 lappen, og det er ganske mye da sminke er temmelig dyrt, og noe jeg bruker hver eneste dag! Da er det greit å utnytte seg av de tilbudene som kommer syns jeg!

I går farget jeg håret mørkt igjen, da den fargen jeg kjøpte sist ikke tok noe av etterveksten som var så lys at jeg holdt på å bli sprø! 
Prøvde ett nytt merke som jeg aldri har brukt før, men ble kjempe fornøyd faktisk! Gjord det hjemme alene, glemmer at håret mitt har blitt så langt nå at det er ikke så lett å gjøre det selv lenger. Men resultatet ble akkurat slik jeg ønsket heldigvis!! 
Dette var den jeg brukte, og jeg syns det er å anbefale for hjemme-farging! Bare ett lite tips over bra merke! ;) 

Nå skal jeg drikke opp kaffen min, ta meg en røyk, og så få i meg noe lunch! Er hjemme alene idag, så skal nyte stillheten og bare kose meg. Gå meg en tur ut i fineværet ! ♥ Det er jo strålende sol her om dagen, er jo sommer temperatur og vi er i midten av september! Ganske deilig! :D

Vil bare ønsker dere en hjertelig så god og trygg dag!! Take care, så skrives senere!! ♥

- Lunaen - ♥

Vafler, sove, utslitt - men gjennomført dag.


Idag har vært en tung dag. Sånn skikkelig tung dag. Jeg har sovet, ja jeg sovnet på dagtid - og nå skal jeg straks legge meg. Kjenner det skal ingenting nå før energien er ute av kroppen. Jeg har vært skikkelig sur og grinete idag... Jepp- drit sur faktisk. Ikke noe å legge skjul på det. Alle har vi vell slike dager.. men jeg behøver ikke like dem anyway. 
Jeg blir sånn skikkelig irritert over meg selv når jeg er slik. Vil være snill og grei hele tiden, men det er ikke så lett alltid når man er så til de grader oppspist av angst og uro, og i tillegg helt fullstendig fysisk og psykisk utmattet.
Vanskelig å være til, det å skulle gjennomføre ting, være sosial, osv. Jeg vil liksom få til disse tingene som andre gjør - men så er lufta gått helt ut av meg nå, og jeg har ingenting igjen. Bare en gretten Luna som prøver å ta seg så jævlig sammen - men klarer det ikke alltid dessverre.
Alle har vi vell slike dager der alt er dritt, og ingenting er greit, og så prøver man likevel å gjøre det beste ut av det, så godt man klarer. 
Tipper det beste er å bare legge seg ikveld. Det kjennes ut som om det er det jeg trenger nå, mye hvile og søvn, ro og fullstendig stillhet.

Vært flinkere til å trekke meg tilbake på rommet ikveld, og det er en bra ting. Å gjøre det, uten å tenke at det er frekt eller kjipt gjort av meg. Det er jo noe av det vi har snakket mye om, at jeg må være flinkere til å hvile å trekke meg tilbake når jeg er sliten. Det er vanskelig, syns jeg. Man vil jo så gjerne være sammen, samtidig som høy-sensitiviteten er der - og tar man ikke hensyn til det? Da får man dager som idag: Sur og grinete og til slutt trekker man seg stille og rolig tilbake fordi man vet hvorfor man oppfører seg der etter.

Men før jeg avslutter, altså dere- jeg laget vafler idag! ♥ Det ble godt mottatt for å si det slik, nesten alle ble spist opp! Så det var en av de hyggelige positive tingene idag. ♥ 





Kjenner jeg er helt tom i hode nå, så får ikke til å skrive noe særlig. Må bare finne senga og sove, så satser jeg på en bedre dag imorgen! Håper dere har hatt det okey, og får en god natts søvn! Her tror jeg at jeg kommer til å sovne før hode har nådd puta! ;)
Vi skrives imorgen!

- Lunaen - ♥

Dagens plan er å forsøke roe ned, finne litt mer balanse mellom kropp og sinn.

~ Our greatest glory is not in never falling, but in rising everytime we fall. ~ 

God formiddag kjære dere ♥ Ønsker dere en nydelig dag idag! ♥ Her går det i kaffe og jeg har som smått begynt å tenke på frokost. Det tar litt tid å komme i gang når det gjelder måltidene, men jeg har bestemt meg for fire måltider idag - og det skal gjennomføres. Dette er MIN plan. MITT prosjekt. Og jeg styrer skuta i akkurat den retning jeg ønsker. (Selv hvor vanskelig det er). 

Jeg skal også prøve så godt jeg kan å stresse NED.. For jeg kjenner jeg er ganske talalalla- høyt oppe om dagen!! Men, kroppen min henger lissom ikke heeeelt med på det akkurat... Og da blir jeg frustrert. Å ha ett hode som spinner konstant, og en kropp som sier: "NEI nei nei, jeg orker ikke." DET er ganske forvirrende, samtidig så er det veldig bra akkurat nå - for om kroppen ikke hadde sagt ifra, at den er sliten, ikke klarer være med på så mye, nei da hadde jeg nok fløyet hit og dit og gjort så innmari mye forskjellig uten å kjenne etter, tenke meg om, legge merke til, at jeg egentlig ikke orket noenting av det. Og som så mange ganger før så hadde jeg nok gått fullstendig i dørken til slutt.
Been there, done that! 

Så nå idag skal jeg bare gå meg noen turer alene i fred og ro i det vakre høst-været for å samle litt krefter, tusle rundt med headphones på øret å lytte til god musikk, ta bilder av fine blader og trær og ting jeg syns er fint. Så skal jeg begynne å lage til motivasjons-plakaten jeg har planer om å lage meg!! Det er sånn skikkelig kos ♥ Å sitte på rommet mitt med god musikk som dundrer i høytalerene, sitte i en deilig kosedress eller pysj sengen og klippe og lime, finne fine bilder og Quotes på nett som jeg kan printe ut - ja de som treffer MEG personlig og gir meg motivasjon til å fortsette kjempe når ting føles tungt. Det trenger jeg nå! Og jeg gleder meg allerede til å starte på prosjektet. Hele den hvite veggen som er den første jeg ser når jeg slår opp øynene om morgen skal være dekket til slutt. Det blir kos å starte på! ♥ 

Så idag skal jeg bare gjøre ting som gir meg indre ro og fred, som ikke krever noenting av energi. Ikke lage noen avtaler med noen selv hvor mye jeg har lyst, - fordi jeg ta mer hensyn til at jeg er ikke i toppform selv om hode mitt lurer meg noen ganger til å tro at dette er slik det skal være. Det er ikke det. Jeg har mer energi enn hva en kropp på denne bmi-en jeg er på skal kunne ha. Mer enn hva en kropp uten så altfor mye næring skal ha til overs for andre ting enn å puste, sitte, stå, gå korte avstander, osv. De basale elementære tingene. - For jeg får i meg nok til å holde meg oppe, men ikke til å ha overskuddet som hode mitt lurer meg til å tro jeg har. 

Det er noe med dette å "legge merke til" som er ett fantastisk bra (irriterende dog) redskap. I de tre ukene jeg var i basal eksponerings terapi lærte jeg blant annet om dette med å legge merke til, å kjenne etter. Og jeg må si at stort sett så er det temmelig ubehagelig å kjenne etter. Man får seg noen wake up calls i løpet av dagen for å si det slik, ja til og med her ute i livet - kanskje enda mer her ute i verden. Jeg liker det ikke alltid, samtidig så er det til hjelp - det er bare ikke alltid så greit å legge merke til alt - hele tiden. Man kan fort bli frustrert over seg selv, eller hvordan man har håndtert ting før. Og å måtte sette grenser for seg selv (og andre) som er ubehagelig og ikke minst kjipe, fordi man ikke er frisk, det føles LITE greit ut. Men må man så må man, og det er på tide at jeg kjenner etter hvor mye jeg orker, finne balnasen igjen. Bakkekontakt kan være en fin ting, altså. Skal nok finne den snart ;) Ting tar bare litt tid. 


Vi blogges senere kjære følgere! ♥ Ta vare på DEG SELV og kroppen din! ♥

Kos og klem fra meg!! Ønsker dere en fredfull og stress-fri dag!

- Lunaen - 

Vi elsker deg! ♥

(Gjeste-innlegg skrivet av Anne Britt.) 

Takk og lov for at du snublet over Sindre en natt på Medisinsk avdeling, med kaffekoppen og sonde-stativet ditt!!

Luna, jeg har så lenge hatt lyst å skrive ett innlegg på bloggen din. Du er så raus og fin med oss, skriver så masse fint om hvordan du har det sammen med oss og deler dine gleder rundt dette med alle dine følgere. Du takker og roser hele tiden, og vi er så uendelig glad i deg! Så glad for å se dine små og store gleder, så glad for å føle at vi virkelig gjør en forskjell, at du mener det du så fint og vakkert forteller verden.
Men hva med oss? Meg og Sindre, vi som du bor sammen med nå, hva føler vi???
VI ELSKER DEG !!!!! Vi elsker deg, latteren din, ditt vakre vesen, ja, hele vakre, lille Luna, som snublet denne natten på Sykehuset. Når du ramlet inn i livet vårt (bokstavelig talt) var vi solgt, våre hjerter ble hele og vi visste, vi visste at dette var noe uendelig vakkert, noe vi skulle ta vare på og utvikle, bygge videre. Denne jenta er det verdt å kjempe for, denne jenta er gull !!!!!!

Vårt liv som «samboere» har kommet godt i gang, vi bor under samme tak og vi ELSKER DET!!!!! 
Borte er mitt kjedelige liv med min egen sykdom, nå kan jeg ikke lenger velge å sitte alene en hel dag eller flere, fordi jeg ikke orker å møte verden de ukene Sindre er på jobb. Nå møter jeg et vakkert smil og får en god-morgen-klem hver eneste morgen, som gjør min start på dagen så uendelig mye lettere. ♥ Min sykdom er ikke borte, men du skyver den til sides, den får ikke lenger hoved-fokus i livet mitt, jeg har fått ett nytt hovedfokus, men ikke på bekostning av meg selv. Dette er glede og dette er terapi.
Alle synes det er så fint for deg å kunne bo hos oss, og det er det jo. Men jeg har så lyst å fortelle, at dette er så fint for oss også, spesielt for meg, som har slitt og sliter selv. Vi passer på hverandre, du og jeg. Vi har nydelige samtaler i natten, vi har koselige måltider sammen og vi er tilstede, puster, er trygge.

♥ Legg di hand i mi hand
Så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi samen. 


Luna, du er som en liten hønemor.
 Du går rundt her med den ekstreme angsten din og rydder og vasker for oss, du steller så fint med oss! Du bidrar så masse i fellesskapet, ja du gjør virkelig din del. De som kommer innom på besøk får så vakre kreasjoner av brus, kaffe og kaker at jeg blir helt rørt! 
Så tuuuusen takk kjære Luna-mor, for at du valgte nettopp oss, for at du snublet akkurat når du skulle, for at du ville bli hos oss.

♥ Life is too short to wake up in the morning with regrets.
So, love the people who treat you right
And forget the about the ones who dont.
And belive
That everything happens for a reason?
If you get a chance ? take it,
If it changes your life ? let it.
Nobody said that it would be easy?
They just promised
It would be worth it 

Cheese and crackers ♥ Ordentlig kosekveld i går!

Haha! Vi la oss ikke før sent i natt! Koset oss sånn! ♥ Føler meg merkelig nok en blanding av sterk & trygg oppi alt det som ennå er så nytt, så fremmed og skummelt. Det er ganske fint å se man klarer seg etter forholdene så bra, når man egentlig forventet (og andre forventet) at man skal gå fullstendig opp i liminga. Jeg er like overasket som jeg ser andre er, for å si det sånn!
I går prøvde jeg meg på forskjellige oster, spiste meg mett på alt mulig godt! Herregud dette må gjøres oftere! Det er så mye sunt og godt man kan spise, og man kan spise seg mett uten ett snev av dårlig samvittighet! Det er temmelig fint, altså! 

Selv om jeg får dårlig samvittighet uansett....

But anyway, jeg spiste og koset meg masse! ♥ Det ble en fin kveld med god mat, god prat, mye smil og latter! Rett og slett en så rolig og fin stemning i hus og hjem at jeg la med ett smil i hjerte, og gledet meg faktisk for første gang på lenge til å våkne idag til en ny dag i dette crazy livet jeg lever i. Så fint å kunne kjenne man ønsker å våkne opp til en ny dag! ♥ 

Bær og vanilje kesam er bare SÅ godt sammen! ♥

Titt tei, her er jeg! God morgen til deg! 

Se så søtt pakket inn! ♥ Hverdags gaver altså! Det er ordentlig koselig!




Tro det eller ei, men jeg spiste ALT dette +++++ !! Hahaha! snakk om å skeie skikkelig ut da! ♥



♥ ~ Life is a series of thousands of tiny miracles.
Notice them. ~

- Og så slenger jeg med en av mine favoritt sanger til alle dere SUPERHEROES der ute!
One step at a time, okey? ♥


- Lunaen - ♥

Angsten spør ikke, den kommer når den vil, og idag på ett helt upassende tidspunkt - og sted!

Dagen startet innmari brått da jeg våknet ti over 8 og skulle til legen halv 9. Jeg titta ut vinduet og der var jaggu meg taxien klar! Jeg var der imot LANGT ifra klar - jeg stod i pysjen ennå, med sminke fra dagen før og ikke hadde jeg rukket å få i meg en eneste kopp kaffe før jeg kom meg ut døra med kaffekoppen i hånden på underkant av tre minutt! Av meg pysjen og på med hette genser og bukse, som by the way ble den styggeste kombinasjonen ever i denne levetid. Den kan umulig slås!

Vell dagen har gått sin gang. Angsten kom og gikk. Helt til den bygget seg opp til å bli ett kraftig angstanfall, selvsagt akkurat da jeg stod i kø på butikken! Typisk min flaks! Jeg trodde først det var flere andre ting. Som f.eks lavt blodsukker. (derfor spiste jeg kanelbolle på vei hjem.) - Men nå vet jeg det var ett angstanfall, noe jeg burde ha forventet på en dag som denne. Men jeg kom meg igjennom det også, denne gangen også. Så selv om økonomien er stram som faen nå, og jeg ikke kan bruke mer enn nødvendig akkurat nå og må prioritere- så kjøpte jeg meg likevel idag for å feire (og fordi jeg trodde angst-anfallet skyldtes blodsukkeret) en kanelbolle og kaffe latte fra Narvesen på vei hjem. Det var NICE ♥ Selv om jeg var svimmel som fy, og hjerte slo både uregelmessig, fortere og hardere, og jeg hadde slørete syn! Slik er det med angstanfall, mange forskjellige fysiske symptom. Det hjalp å sette seg ned å forsøke puste. Det var verre enn til vanlig å puste, og jeg puster generelt veldig dårlig. Det kommenterte de hele tiden på BET, "Legger du merke til at du holder pusten igjen nå?" "Husk å pust, Luna" 


Music is my safe escape! ♥




Når man har gått opp i vekt tenker man ofte at da kan man ikke spise den dagen. Helt normalt for en med spiseforstyrrelse. Tanker som: "NÅ fortjener jeg i alle fall ikke næring idag!" eller "Nå kan jeg i alle fall ta noen dagers pause" - DEN tanken slo meg idag, som alltid. MEN jeg kan ikke ta fri fra kampen, ikke en eneste dag, jeg må velge å stå i det til tross for. Så jeg spiste resten av suppen jeg laget i går til lunch, så etter jeg var å handlet idag midt i angstanfallet og endelig var hjemme igjen, laget jeg meg nudler, kokte grønnsaker med og stødde revet hvitost over! Det var enkelt og fort gjort å lage til, og det smakte også godt! 

Er veldig sliten nå, angsten har endelig roet seg til moderat angst som jeg går med konstant uansett tid, situasjon eller form ellers. Den er med meg om jeg vil eller ei. Men det er bare slik det er, og mest trolig kommer til å være alltid. Jeg lærer meg stadig å gjøre ting til tross for. Det er mye i BET jeg har lært, og tatt i bruk her hjemme. Det er jeg glad for! 
Nå holder AB på å ordne til kosekveld for oss, for å feire både målet jeg klarte, men også vennskapet vårt! Så nå skal vi kose oss ordentlig! Jeg fikk ikke lov å bli med å lage til, hun har visst en liten surprise til meg! ;) 
♥ Det er så kos med små hverdags gaver, om så det bare er en sjokolade eller en pakke servietter,- så betyr det så utrolig mye! 

Håper dere får en AWESOME mandags kveld alla ihopa! 
♥ Vi blogges!! 

- Lunaen - 

Not admitted to hospital, because I made it happen! ♥


Alle ble så glad, legen, her hjemme, de fra akutt team - også jeg, for jeg klarte målet mitt med glans! Men samtidig er jeg mye mer symptom- belastet idag og derfor veldig sliten av dagen allerede, fordi det straffer seg i forhold til stemmene og angsten når vekten går opp. Jeg ER glad, men sliten idag. Men jeg er aller mest STOLT - for søren ta dere, jeg har klart denne uka - så å si on my own! What a feeling!! 

For dette var mitt mål, og mine selvvalgte gode valg som jeg har tatt hver eneste dag, som gav resultatet jeg ønsket! FOR en god følelse!!! Å ha klart det så å si alene! Det er vell første gang jeg har hatt mulighet til det også? Jeg tok grep denne uka, jeg visste at om jeg ikke fikk i meg nok mat og drikke var det ikke til å unngå innleggelse idag. Jeg skulle allerede i forrige uke ha vært lagt inn, da alt tilsa at jeg behøvde det, jeg var veldig dehydrert, svekket og er sykelig undervektig. Men jeg skulle få en sjanse til, og jeg klarte det - helt på egenhånd! 

For ingen har laget til maten til meg, det har jeg gjort helt selv. Det er ingen som har satt den foran meg på bordet og sagt jeg måtte spise den, jeg har selv valgt å spise. Det er ingen som har sittet sammen med meg for å se meg spise eller holde meg med selskap, og ingen har fulgt meg opp etterpå for å se til at jeg klarer å beholde den. Jeg har selv tatt iniativet, jeg har selv gått på butikken å handlet inn mat, jeg har selv gått til kjøkkenet og ordnet meg mat - og alt til tross for at jeg vet hva som kommer til å skje inni meg etterpå. DET er jeg JÆVLA stolt over
Fordi ingen har tvunget meg til noe som helst, ingen har spurt meg eller maset, - jeg visste om konsekvensene, og da var det opp til meg. Selvsagt er det beintøft, men jeg har selv bestemt og bedt om at ingen skal blande seg inn i hva jeg spiser eller ikke spiser, fordi JEG vil selv klare dette. JEG vil ta styring over livet mitt. Jeg vil kunne si når jeg har nådd målet om normal vekt - at til tross for at det var ett sant helvete hver eneste dag, noe det ER, så klarte jeg det SELV. Fordi JEG tok riktige valg for meg! ♥

Jeg har klart det helt på egenhånd - og DET er en så forbanna god følelse!! Det gir meg så mye mer styrke å stå i stemmene og angsten idag og trangen til å ty til gamle mestring-metoder som er alt fra kutting til rus - fordi jeg SER at JEG har i det i meg! 

Om jeg, eller om? Når henter det. For jeg vet jo at tilbakefall er helt normalt, og det kommer til å skje, men jeg har funnet ut at når det skjer så er det ikke verdens undergang, da legger jeg det bak meg med en gang sårene er sydd og fikset, og går så videre! - Det er noe jeg lærte på BET. Og jeg er så glad for at jeg har kommet dit hen at jeg ikke behøver skamme meg eller tenke at "Fuck, nå er jeg tilbake til start!" For det ER jeg jo ikke, det er en følelse jeg bare skal kaste langt bort. 

Nå begynner angsten å roe seg, og jeg klarer å fungere litt bedre. Det skal bli en koselig kveld uansett hva, jeg og AB skal kose oss og feire at første mål på veien til å få meg ett liv verdt å leve er gjennomført. 

Jeg er SÅ STOLT over meg selv nå! Og faen så godt det er å kunne si det!  

- Lunaen - ♥ 

Focus on the good! ♥

~ At the end of the day,
you can focus on what's tearing you apart,
or what's holding you together ~


Det ble lunch, faktisk. Ikke kun med tanken, noe som det ofte her i gården blir. Jeg har alltid så mange planer om at "IMORGEN da skal jeg spise fire måltider! Jeg SKAL, uansett dags form, uansett hva som skjer, imorgen skal jeg!" Men det har blitt ganske mange imorgen-er, og langt ifra fire måltider blir spist, om mulig faktisk noen ganger blir det ikke ett eneste ett. 





Å leve med en spiseforstyrrelse som nærmest har blitt integrert i personligheten min etter å ha levd slik mer eller mindre halve livet er ikke noe jeg unner noen. Det er ett helvete uten sidestykke. Og å reise seg når man har kjørt seg selv i grøfta atter igjen, gang på gang, år etter år- det krever mer av ett menneske enn noen kan ha evne til å forstå omfanget av uten å ha vært der selv. Men likevel, så viser både jeg, og så mange tusenvis av jenter og gutter/ kvinner og menn der ute at det er mulig. Å reise seg igjen. Til tross for. Det enkleste ville vært å la være. Jeg velger hver dag å leve. Hver eneste dag velger jeg livet. Til tross for hundrevis av kamper jeg kjemper usynlig hver eneste dag. Det er ikke alt jeg deler, noenting ikke med noen. Det er ikke alt som behøves å snakkes om, eller skrives om. Noen ting går heller ikke bort, man lærer seg å leve med det.

Selv på mine beste dager, har jeg mange timer - hver eneste dag, hvor jeg kjemper. Ikke alt syns på utsiden. Men det som gjør at jeg likevel som oftest smiler og er positiv, er ikke fordi livet bare er en dans på roser, men fordi jeg velger å fokusere på det som er bra i løpet av dagen. Det er jo langt ifra en dans på roser nå, det forstår jo alle og enhver når det er snakk om sykehus innleggelse med sonde-ernæring imorgen om jeg har gått ned bare hundre gram siden forrige uke. Men jeg har det mye bedre nå, likevel, nettopp fordi jeg velger å tenke på alle de små lysglimtene som jeg opplever hver eneste dag. Det er akkurat derfor jeg føler takknemlighet og glede så ofte, at jeg fortsetter å holde ut når det stormer som verst i løpet av dagen. Fordi jeg opplever hver eneste dag så mye bra, ja at angsten, stemmene,  spiseforstyrrelsen, etc ikke lenger er hele hverdagen. Når man er innlagt så er det stort sett ALT. I alle fall viss man er på lukket avdeling og ikke har utgang. Da er det ikke lett å se noe som helst lys, jeg sliter mer da enn her ute i det fri. Nettopp fordi her får jeg så mange andre inntrykk - og jeg får puste, jeg kan gå ut, jeg kan avlede med det jeg ønsker. Det er andre ting som tar plass ved siden av, det er så godt å kjenne at man kan få lov å gå ut å trekke frisk luft når man selv ønsker det, eller trenger det for å avlede seg når angsten herjer som verst. Det er ikke en selvfølge, selv om de fleste heldigvis har sluppet å blitt frarøvet friheten til frisk luft. Kanskje det er derfor jeg elsker havet så inderlig mye, fordi jeg vet hvordan det er å ikke kunne gå dit. Jeg har vært låst inne mot min vilje veldig mange ganger, over lange perioder, og derfor setter jeg så enormt stor pris på akkurat dette - den friske lufta som de fleste tar for gitt. Det er slik som gleder meg, som gjør at jeg smiler - slike små små ting som andre tar for gitt. Ikke ta frisk luft for gitt folkens! ♥

Min nye favoritt plass! ♥ Her er det fint å sitte for å trekke inn frisk luft, kjenne brisen og høre lyden av frihet! For å finne litt indre ro og fred i kaoset som herjer på innsiden. Her skal jeg sitte mye! ♥ 





 ~ Maybe life isn't about avoiding the bruises.
Maybe it's about collecting the scars,
to prove we showed up for it. ~ 


~ Throw me to the wolves and I'll come back leading the pack.​ ~ ;)

- Lunaen - ♥

My morning ♥

God formiddag fine dere! 
Idag sovnet jeg ikke før kl 05.00 til mårran, mildt sagt litt sliten av få timers søvn nesten hver eneste natt nå. Kanskje blir det bedre om jeg spiser litt mer enn kun ett måltid om dagen? Well, sooooo - idag spiste jeg en yoghurt til frokost!! Og skal nå straks gå på kjøkkenet å ordne meg noe lunch! Dette går bare ikke lenger, uten mat og søvn fungerer jeg ikke, og jeg vil absolutt så langt ifra bli lagt inn på mandag! Så thumbs up folkens! Her kjører vi på idag! 








Har allerede dusjet, fått på meg sminke og klær, ordnet og vasket litt hus i går til AB kommer hjem ikveld! Alle syns vell det er jo deilig å komme hjem til nyvasket hus?! Vell, gleder meg masse til hun kommer hjem nå! Har absolutt vært deilig med egen-tid, men det er også godt å være sammen med noen også! Så balansen er fin! ♥

Nå får jeg sette i gang å få i meg noe lunch! Der etter skal jeg gå meg en liten spaser-tur før akutt teamet kommer på besøk i ca 13.00 tiden. Ha en fin søndag kjære dere!! Så skrives vi senere! ♥


Kos og klem fra
- Lunaen - 

Jeg håper du er trygg i natt...


Jeg tenker sånn på deg. Jeg har tenkt på deg siden jeg møtte deg kl 21.00 ikveld, og jeg klarer ikke slutte tenke på deg. Ja ikke at det hjelper deg i det hele tatt, der du går gatelangs med de to store ryggsekkene jeg så stod noen meter bortom oss, da vi stod og pratet på gebrokkent engelsk utenfor Kiwi ikveld. Du kommer fra Finland, vil ha jobb her i Ørsta, og jeg merket med en gang at du var en jævla bra fyr. Jeg skulle så gjerne ha hjulpet deg!! ♥ - Og jeg blir nesten kvalm her jeg sitter. I en stor varm topp-leilighet, i en behagelig og myk sofa med varme pledd jeg kan surre godt rundt meg om jeg fryser i natt. Du der imot, du kommer mest trolig til å være kald i natt, sittende ute i mørket alene, fordi du ikke har noe sted å sove i natt. Du har ikke noe sted å bo her i Norge. Og ikke kjenner du noen heller. Og jeg hater det. Jeg hater det faktumet at ikke alle mennesker har ett sted å bo, med lys man kan slå på om man blir mørkeredd, og varme å skru opp viss man fryser, og mat i kjøleskapet viss man blir sulten. Og jeg hater også det faktumet at jeg ikke kan hjelpe alle som behøver hjelp. At jeg ikke strekker til på alle områder jeg så gjerne skulle ha strekt til på. Og jeg hater at jeg ikke kan gjøre noen forskjell fra eller til - for deg.


.. Jeg håper du er trygg i natt.

- Lunaen - 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading



hits