Fikset meg billige og smertefrie siliconpupper! ;)

Hei fine! ♥ Idag er humøret virkelig mye bedre, ja lettere til sinns.. Det er strålende sol idag, og jeg har nettopp kommet hjem fra en liten tur ute i naturen med min bestekompis og spist lunch!♥ (Takk, S) - DET var SÅ godt å komme ut idag! Sitte der i solen på berget og se utover vannet.. ♥ Det finnes ikke bedre healing enn det altså! ♥


Men her hjemme nå, sitter det ei skikkelig reisesjuk jente altså!! - Har letet frem endel klær og undertøy og div nå, satt på den siste vasken av det som skal pakkes med, og i går kjøpte jeg meg DEN fine bikinien! SMIL! ♥
Og i tillegg kjøpte jeg mine aller første silicon pupper, HELT SMERTEFRITT, for kun 177 kr! (på Cubus!) - Fits perfect! ;) HAHA!! :D



Glemmer aaaaaldri den (hysterisk morsomme) kommentaren for noen år siden som jeg fikk på ett bilde jeg hadde lagt ut på bloggen... "Hvorfor redigerer du bort puppene dine på bildene?"  HAHA, jeg holdt rett og slett på å falle av stolen av latter!! Det er ikke mulig å tro det, tenkte jeg.. hahah!! Svaret ble: "Ehh, jeg redigerer dem ikke bort, jeg er bare født minimalistisk". ;)  Ler, man må ikke ta seg selv så høytidlig! ;)  Heldigvis gjør ikke jeg det i alle fall! Da hadde livet vært absolutt kjipt å leve om man skulle dra alt opp i nesa! :P


I går kveld der imot måtte jeg legge meg trygt og godt under kuledynen for å få til å puste, tankene kom stormende over meg: "Herregud, spania! hva poker tenkte jeg med! Dette tør jeg ikke! skummelt!!! Ååååneeei, jeg vil ikke!!" 
Men idag er jeg mer på: "Nytt eventyr , sol, varme, opplevelser - grip sjansen Luna! Ikke back ut nå fordi du er redd for det som er ukjent! Dette kommer til å bli supert!"
Så nå tripper jeg bare rundt å gleder meg ordentlig!

Tror det blir en minnerik og super avslappende og herlig tur! Føler meg som en liten unge her jeg sitter å vifter med bena! Hihi ♥
Hvordan har dere det? Husk: Imorgen trekker jeg vinneren av Giveawayen! ;) Har du ikke meldt deg på så har du fortsatt sjansen: 

Link: Giveaway! ♥ Trenger du eller noen du kjenner en oppmuntring?


Nå er det mat, så sove litt kjenner jeg. Viktig å fortsette som før, uansett. Holde måltidene og nok hvile/søvn!

Må dere ha en fortreffelig ettermiddag! Stor klem fra
- Lunaen ♥

Er jeg "frisk" nok til å dra på ferie...?

Jeg skal være helt ærlig med dere. Jeg er langt ifra i form. Det vet mange av dere.. Og jeg kunne aldri, og hadde heller ikke blitt, klarert av legen min om dette var noen party-tur med random mennesker til Ibiza..... Jeg reiser med voksne, trygge voksne mennesker, som har sett meg på mitt mørkeste og mitt aller "sykeste". Dette er mennesker som kjenner meg, og vet hvordan det er med meg, og vet hva de skal gjøre om jeg begynner å dissosiere.
Men til tross for at de vet at formen er ganske dårlig, så våger de å ta meg med, - fordi de tenker det samme som oss andre:

Blir jeg "sykere" av å oppleve noe annet enn å sitte inne i denne leiligheten som jeg har gjort så altfor lenge nå? Blir jeg "sykere" av å ligge i solen på uteplassen deres ved bassenget og lese en bok med musikk på øret? Blir jeg "sykere" av å dra ut å spise andre retter på en kvelds resturant enn å sitte her i denne leiligheten jeg leier midlertidig og ikke trives overhode i, å spise her - som er det eneste jeg gjør.
Sove. Spise. Hvile. Hva nå enn "hvile" er. Så smiler jeg på noen snapchat bilder med filter for å ha på bloggen. . .

Men jeg smiler ikke om dagen, og jeg kan ikke huske sist jeg smilte på ekte.. Ei heller sminket meg ordentlig.. eller selvbrunet meg...Må tvinge meg i dusjen og tvinge meg til å handle og dra til legen... Det er noen øyeblikk sammen med de jeg har rundt meg jeg smiler, fordi vi ser noe morsomt på nett, eller prater om noe kult noe, - men så kommer tomheten og fyller hele meg - med en gang stillheten er der.  


- Men blir det verre av å oppleve noe annet?  Nei. Hvordan bli bedre av å gå i sirkel?  Bare bli mer og mer isolert og deprimert. Man må bryte ut, forsøke klamre seg fast i noe der fremme. Akkurat nå? Så er det å strekke seg de neste dagene etter turen til Spania. Min aller første syden-ferie-tur. Tenk det, jeg har aldri vært på det, og jeg er skikkelig spent på hva det er jeg hele tiden har sett på andre blogger, hørt venner fortelle om sine turer, sett bilder, - men jeg har aldri tenkt at det var noe JEG kom til å oppleve. Og det hadde jeg på en måte innfunnet meg med. Jeg ønsket, selvsagt. Men jeg har alltid være "for syk". Men hvordan bli "friskere" av å ikke gjøre noen friske ting?!

Som dere vet så skal vi ikke bo på hotell, i alle fall dere som har følgt med bloggen min jevnlig. Vi skal bo i mine venners private leilighet. Og det er også en av de tingene som gjør at det føles trygt å reise. Det er de som skal dele ut dagsdose på medisinenene mine, så det blir akkurat som her hjemme. Jeg får den utlevert hver morgen her, det kommer jeg også til å gjøre der. Trygt for både meg, og for de.

Jeg er spent, jeg får stadig høre i hode: "Du fortjener faen ikke dette" - men jeg skal gjøre som jeg lærte på BET - la stemmene surre i bakhode og forsøke avlede meg med andre ting. Jeg behøver ikke avlyse reisen, noe jeg før ville gjort. For hvorfor, skulle ikke jeg fortjene å oppleve syden-tilværelsen EN gang i dette livet, når andre gjør det flere ganger årlig? 

Jeg tror absolutt ikke jeg blir mer symptombelastet av å reise. Jeg tror det er bra jeg nå får en tid borte fra alt som er vondt og vanskelige her hjemme, og triggerne som gjør at jeg har blitt dårligere på mange vis og isolerer meg mer og mer.. Jeg tror jeg kommer heller til å friske noe til, kanskje til og med føle ekte glede igjen.. Finne ro i meg selv. Jeg blir ikke sykere av å være ett annet sted. 
Kanskje vil jeg snart bli meg selv igjen..
 

Jeg savner "meg".

- Lunaen - 

#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Depresjon #Frisksyk #Reise #Stemmehøring #Holdmotetoppe #Håp #Vennskap #Tillit

I made it!


Gjett hvem som ble klarert til SPANIA TUR IDAG!! Hurra!!! Og gjett hvem som har jobbet steinhardt for å nå nok ett nytt vektmål, og nådd det? ME! :D SÅÅÅÅ fornøyd med innsatsen! Men jaggu meg sliten og tom for krefer! Ikke bare bare å kjempe mot de sterke kreftene som motsier konstant! - Så gjett om vi var meget fornøyde da vekten hadde nådd enda ett tall høyere! Ikke alt i meg ble glad, men heldigvis den største delen av meg ble det - fremskritt i alle fall på den delen av det som jeg sliter med.
 

Imorgen er det kun blodprøver å ta, så fortsette som før - spise, hvile, holde meg her og nå, sove. Avreise lørdag, og jeg klarer knapt å vente! 

- Lunaen -

Kun de som er her, ser desperasjonen og smerten.. kun de, kan forstå.


La meg glemme. La meg huske. La meg få fyllt hullene i hukommelsen. La meg huske, la meg glemme. Jeg vil ikke høre mer, for jeg klarer ikke hente frem minnene jeg blir fortalt. Fortell meg, men så gå videre. Jeg vil helst legge bak meg - gå videre.
 
Komplisert, og bare de som er her og ser desperasjonen, de som må holde meg fast, de som hører hylene mine, den smertefulle gråten, og jakten etter - ja, kun de, de forstår smerten.

Kanskje, kanskje er det best å ta en pause. Eller legge ned bloggen. Jeg vet ikke lenger. 

La meg få glemme nå, gå videre. Ny dag. Prøver tenke positivt, tenke frem, ikke hent meg tilbake til det jeg ikke klarer huske. 
Det gjør vondt. Og jeg trenger fokus på her og nå. Holde meg her og nå.


Snart til legen. Sitter fortsatt i pysjen. Prøver "kvinne meg opp" til å komme meg i dusjen. Vil helst ikke ut av hus før avreise lørdag, men jeg må..
Håper legetimen går bra. Tror vi alle, (de som er meg nær) er helt enige om at jeg har godt av å få en pause nå. Komme meg litt bort, få fokus på andre ting. Legge bak meg og oppleve noe, - ligge i solen å kjenne varmen på kroppen, badet i det krystall klare havet.. Spise ute på resturant i ett annet land, gå barføtt i sanden.. Ja gå fritt, vell viten at ingen, absolutt ingen, vet hvem jeg er. Tror alle har godt av en slik pause. Være anonym i en hel folkemengde.

Frihet. 


- Lunaen - 

Vist meg sterkere enn jeg egentlig er..


Med mangel på ord, energi, krefter.. lar jeg heller sitatene av Emilie Autumn fortelle følelsene og realiteten min akkurat nå, og hvorfor det er stille her - hvor lenge vet jeg ikke, men jeg er tom, tom som en loff. Har ikke mer å gi, mer å si, jeg smiler ikke.. Jeg vil ikke lenger smile bare fordi man skal smile, - jeg vil kunne være ekte, være meg, - og når man ikke klarer smile fra innsiden og ut fordi livet er FOR vanskelig til å kjenne ekte glede, - da skal man ikke måtte tvinge seg selv til å smile. 
 

♦ "I still own my heart, which I know because it hurts so much."

♦ "I am my heart's undertaker. Daily I go and retrieve its tattered remains, place them delicately into its little coffin, and bury it in the depths of my memory, only to have to do it all again tomorrow."


♦ "Why can I never go back to bed? Who's is the voice ringing in my head? Where is the sense in these desperate dreams? Why should I wake when I'm half past dead"

♦ "I myself am not afraid of ghosts; I am afraid of people."

♦ "You," he said, "are a terribly real thing in a terribly false world, and that, I believe, is why you are in so much pain."

♦ Lisi Harrison : "She didn't mind a little rain. At least no one would see her cry."




"Perhaps one did not want to be loved so much as to be understood."
- George Orwell


Jeg er trygg. Jeg er ikke alene, hverken dag eller natt. Jeg er trygg. Men jeg er sliten. Jeg kommer sterkere tilbake. Ta vare så lenge.

- Lunaen - ♥

Giveaway! ♥ Trenger du eller noen du kjenner en oppmuntring?


For en tid tilbake las jeg dette sitatet: "Be the person you needed when you where younger" og det fikk meg til å tenke på en Giveaway med en litt annen vri enn de fleste blogg-giveaway som bloggere pleier å ha. 

Jeg sleit allerede i tidlig barnealder, men da jeg rundet tennårene ble alt vondt verre. Jeg utviklet raskt en alvorlig spiseforstyrrelse og begynte å selvskade meg. Jeg vet så altfor godt følelsen av å sitte på barnerommet å føle seg så ubeskrivelig alene og ensom i ett smerteh----te de som ikke har vært der selv kan ha mulighet å forstå. Jeg vet hvordan det er å ligge i sengen å stirre i det tomme taket og ikke få sove fordi man gruer seg til nok en søvnløs natt med vonde tanker og smerter i brystkassen på grunn av angst og reddsel som man ikke får bort. Jeg vet hvordan det er å grue seg til å skulle klare å holde den smilende masken nok en dag på skolen mens man gråter på innsiden og ikke våger fortelle det til noen som kan hjelpe. Noen som kan trøste. Noen som kan gi deg HÅP.  ♥


Jeg vil derfor gi deg forskjellige småting. Jeg vil gi deg noe jeg tenker kan være til hjelp, noe til avledning, noe trøst, og jeg vil skrive en personlig hilsen fra meg om hvorfor du får akkurat den spesifikke tingen. Fordi det er en mening med alle de små tingene i pakken.♥ 

Behøver du selv, eller noen du kjenner, en liten oppmuntring i en tøff hverdag? ♥

For å delta gjør du følgende

♥1. Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet om at du er med! (Husk navn og epost, så jeg kan kontakte deg om du vinner.♥
♥2. Lik min facebook side HER

Jeg skriver ned navnene deres på lapper og legger dem alle i en skål for så å trekke ut den som vinner. Trekker ut en vinner fredag den 28.04, altså om 6 dager! :)
SMIL! Gleder meg! ♥

TA VARE på deg og de rundt deg! ♥

Masse varme, kjærlighet og lys fra meg!

- Lunaen - 


Lik og del gjerne, så når det ut til flere! Sharing is caring! ♥


#Giveaway #Håp #Psykiskhelse #Helse #Psykiatri #Ungdom #Personlig #Gave #Vågåbrydeg

Weekend ♥

♦ You wake up every morning to fight the same demons that left you so tired the night before, & that, my love, is bravery♦


Hei hjerter, ♥
Håper dere har hatt en god natt og at dagen blir bra!
Igår gikk ikke alt like greit, så det ble ingenting av planene mine da jeg istedet lå skjelvende sammenkrøpet under ett teppe grunnet angstanfall som varte i timevis. :'( Dere som har hatt de? Dere forstår hvorfor jeg er sliten idag.
Så noe vin på verandaen til en av bestevenninnene mine som nettopp har kjpt hus? Det ble det dessverre ikke. Men nå skal jeg bort å se huset, hjelpe de å pakke ut litt å slik. Det blir kos, ja - slik er det med PTSD. Skal ikke mye til, dessverre er det triggere overalt.

Men nå skal jeg legge kvelden igår bak meg for dagen, og fokusere på my friends new home ♥ Som heldige meg er kun 5 mintters gåavstand!!! :D Så nå må jeg bare hive meg rundt her.  Ville bare stikke innom å ønske dere en god dag! 

Kommer med "UKEN SOM GIKK" senere ikveld. Spørst hvor sent det blir. ;)


- Lunaen - ♥


#Psykiskhelse #Psykiatri #Helse #PTSD #Angst

7 dager til Spania, vil jeg bli klarert frisk nok til å dra?

Tirsdag har jeg en ekstra legetime grunnet at jeg reiser jo til SPANIA om traaalalalala, kun 7 DAGER! Min fosterfar sa: "Ja vi får se om han klarerer deg frisk nok, nå da."  VELL; I know he will! Fordi han er en evig optimist, han stoler på det jeg sier og han lytter, og han stoler også på de jeg skal reise sammen med. Så jeg er ikke i tvil om at reisen blir, men jeg tror han vil bli MEGET imponert over hvordan jeg har stått på de siste to ukene nå! Både i forhold til nok hvile og til kosthold.
For her har jeg jaggu meg jobbet BEINHARDT! Det er nok en av grunnen til at jeg har vært så sliten også. Fordi det koster å jobbe med sf hver dag - mye alene. Fordi ingen andre enn JEG kjenner angsten i kroppen etter måltidene, stresset som øker, og stemmene som trakkaserer meg. Men jeg merker jo allerede på flere av genserene og topper at de sitter litt tettere, og det er jo ett GODT tegn! Det vil si at jeg har gjort en himmla bra innsats! YESS! 


Idag var jeg, Arne og fosterforeldrene mine på kafé, å bli påspandert kafé er ikke verst altså ;) Og hurra!! De hadde pastasalat idag! Det er noe av det beste jeg vet, og denne? KNALL GOD!! ♥ Jeg elsker den kaféen, alltid god mat og hyggelig betjening - kan ikke bli bedre ♥







Så kjøpte vi med oss god kveldsmat, da er maten utenom middag i boks idag! Det blir mest trolig laks, poteter og saus. Eller ris. Vi får se! Gud, må huske å ta opp av frysa! Haha! Vell, nå er jeg meget sliten av en aktiv dag så langt. Så skal slenge meg litt på sofane å hvile nå så jeg er klar for å møte en av mine nærmeste venninner ikveld. ♥ Gleder meg! ♥



Det snør ute. Så gjett om Spania blir FANTASTISK. Tenk at jeg ALDRI før har vært på en slik tur?! Det blir mest trolgi helt AMAZING! JEG GLEDER MEG SÅ INNMARI MYE!! Åååå det skal bli godt med varme på kroppen nå! 
Planer i helgen dere? Jeg skal ta det med ro, fokusere på det viktgste frem mot turen - Hvile og mat. Minst mulig stress, minst mulig uro. Det har jeg klart nå siden L var her, og det skal jeg fortsette med. Work work work. Som før sagt: Recovery dosn't have a day of. Det er virkelig true words!

Riktig så god helg til dere, hjerter! Love! 

- Lunaen - ♥

Definisjon på en god morgen! ♥

GOD morgen, alle mine fine! ♥​ Hvordan har dere det den formiddagen her? Og dere, jeg har jo endel lesere ser jeg. For ja, vi har statestikk her på blogg.no. Og jeg, som flere andre bloggere, har veldig lyst å bli kjent med dere! - Det er flere som skriver til meg at de føler de kjenner meg etter å fulgt bloggen min lenge, men hva med dere - jeg andre ikke hvem dere er, jeg! Så viss du ønsker, legg igjen noen ord i kommentarfeltet! :) Jeg vil gjerne vite hvem DU er, hvor du bor, alder, hva du gjør og hva som gleder deg. ♥ Det er helt okey å være anonym, selvsagt :) Håper vi kan bli litt kjent, begge veier! ♥



Idag er det en GOD morgen kjenner jeg. Jeg har tatt det heeelt med knusende ro idag, ingen stress overhode. Pappa er kommet hjem fra Sandsøya, det er hvor vi har sommerhus. Og siden jeg sjelden er ute av hus nå om dagen ringte jeg han og spurte om vi skulle dra på kafén og spise lunch idag. Det var begge to med på, så nå må jeg snart komme meg ut av natt-tøyet og inn i hverdagsklær! :)

 

Jeg har sittet å lest litt, spist en god frokost som min nabo og venn Arne fikset til oss mens jeg var på badet. Og nei, vi har ikke noe på gang, viss du tenkte den tanken. Bare to gode venner! ♥ - Det er fullt mulig med venneskap mellom en gutt og en jente uten noe mer enn det, haha!;) Og siden vi bor i samme hus, altså, han i leiligheten over meg spiser vi ofte måltider sammen. Som før sagt, det er mye koseligere og enklere å spise når man er to , og ikke bare en. Tror jeg mange kjenner seg igjen i? 


Dette er virkelig definisjonen på en GOD morgen for meg. Når jeg får til å gjøre det som de fleste andre tar som en selvfølge. Noen kopper kaffe før dagen starter, god musikk på ørene, frokost inntatt uten angst (!!) og å våge ha oppe persiennene å slippe dagslyset inn. Klare ta telefonen, og å være sosial. Idag skal bli en bra dag, dere!
Godt å kjenne på en indre ro idag, det er sårt etterlengtet!
 Nå må jeg gå å gjøre meg klar for kafé med forsterforeldrene mine og Arne. Vi skal kose oss! ♥

Hvordan har dere det idag? Har dere noen planer for helgen? 
Håper å høre noen ord fra dere ! :D STOR KLEM til den som vil ha! 

 

- Lunaen - ♥

Jeg skal holde deg

Og du ligger der helt lys våken
mens frykten ligger trykkende over deg truende som tåken
Verden har stillnet og alle trygt rundt deg sover
- du kan ikke annet enn å vente på at det skal gå over


Du kjemper kamper som få andre ser,
du gråter når andre tror du smiler og ler
Og du kaster etter pusten, - du teller: En, to, tre
du kjemper som en helt for noen sekunders indre fred



Du forsøker "Tenke deg til ett trygt og fint sted",
du lukker øynene å finner en trygg favn så varm, vid og bred
Du ligger der nå og halvsover.. 
det hviskes stille: "Jeg skal holde deg til det går over" 


..


@Luna 2017 

Dagen verdenen min brått og dramatisk forandret alt.

Hele hjerte mitt bristet i tusen millioner små biter den dagen barnevernet og politiet hentet meg, og bitene har aldri funnet tilbake til sin opprinnelige plass igjen.. Jeg har ventet hele livet på den dagen, den dagen jeg skal føle meg hel igjen. Den dagen bitene vil finne tilbake til sin rette plass, den dagen bena mine vil stå stødig og trygt på bakken under meg, den dagen den ikke lenger vil slå store sprekker under meg. Den dagen jeg ikke lenger vil være på evig leting, leting etter de.. Foreldrene mine som mistet barnet sitt.. Og barnet som mistet foreldrene sine.. 



Hele min bakkegrunn ble altfor brått og dramatisk revet bort under meg, bare 2 små år var jeg da verdenen min falt i grus.. 
Alt det kjente og trygge, selv hvor utrygt det egentlig var, så var det trygt fordi det var det jeg kjente til og det jeg var vandt til. Alt ble så altfor brått revet fra meg, alt det kjente, som bilen vi pleide kjøre og bodde i.. Hytta vi fikk låne av besteforeldrene mine som vi fikk bo i en stund.. Lukten av parfymen mamma brukte, armene hennes som en gang i blant klarte å løfte meg opp på en av de gode dagene.. Lekegrinden og alle lekene som jeg pleide leke med og inni mellom sovnet omringet av.. Og ikke minst, dem - foreldrene mine.

De forsvant, og jeg forsvant fra dem, da jeg ble revet ut av deres armer og plassert inn i nye ukjente armer på ett barnehjem ett helt annet sted i landet.. De satt igjen alene, og jeg forstod vell knap hva som hadde hendt.. Ett nytt hus å bli kjent med, helt nye armer som nå skulle røre huden min. Helt andre lukter og lyder enn jeg var vandt til. Nye mennesker jeg måtte som barn stole på - umiddelbart.. Helt andre smil en mammas smil, og helt andre hender enn pappas hender. Alt var plutselig og helt ut av det blå så fryktelig annerledes, og alt skjedde så putselig og så brått og dramatisk for ett lite barn på bare 2 små år..




Den dag vil komme, da jeg vil finne min trygge stødige bakkegrunn som ikke slår sprekker under beina mine.. Den dag vil komme, når alle bitene av hjerte mitt finner sin plass tilbake igjen dit de egentlig var ment å skulle være. Den dag vil komme - ja den dagen jeg vil føle meg helt og holdent hel igjen. 

Den dag må komme.. 

- Lunaen - 


#Barnehjem #Barnevern #Barn #Personlig #Personlighistorie #Tilknytting #Mamma #Pappa #Foreldre #Kompleksptsd #PTSD #Traumer #Savn #Sorg #Psykiskhelse #Psykiatri #Helse 

PTSD Survivors- Du kan lære deg å leve - med! ♥

♦I AM BRAVE, FEARLESS, BOLD AND STRONG ♦


♥ Take all the time you need to heal emotionally. Moving on doesn?t take a day. It takes a lot of little steps to be able to break free of your broken self.




♦ 
I'm not weak or a mess. I'm a deep feeling person in a messy world. It takes strength to face and feel what few people have the courage to acknowledge 




#PTSDIt's not that the person is refusing to let go of the past, but the past is refusing to let go of the person ♦



♦ 
If you had not suffered as you have, there would be no depth to you as a human being, no humility, no compassion. ♦



♦ Life has knocked me down a few times. Its shown me things I never wanted to see. I've experienced sadness and failures. One thing is certain, I ALWAYS get up!♦


- Lunaen - 


#Traumer #survivors #PTSD #Helse #Psykiatri #Psyiskhelse #Personlig #Quote #Hope #Hopestillliving #Anoseksi #Angst #Kompleksptsd #stemmehøring #selvskade #Karitraa #Bikbok

ER DET MULIG! This is one hell of a crazy ride!

Sitter her å skjelver som ett aspeløv, timene før møte idag var helt forferdelige, det føltes ut som om alle nervene mine lå så å si utenpå huden! Jeg er som før sagt, nærmest ekspert på katastrofe tanker. Det er vell en grunn for at de mener jeg har "eksistensiell katastrofeangst".. Jeg hadde heldigvis forberedet meg på at dette kom til å bli slik, så da min BPA spurte i går på SMS når jeg behøvet henne idag var det ingen tvil: Timene før møte. Så jeg var sikker på at jeg klarte å møte opp..

Tanker som: "Hva skal jeg si? Vil dette menneske like meg? Vil hun se MEG, og ikke bare alle symptomene og stempelet som "psykisk syk"? Vil det føles riktig? Vet hun allerede hvem jeg er? Tenk om hun har lest bloggen min, og tenk om hun da bare går rett ut døren? :O Ordentlig mye tankekaos, og heldigvis er jeg så bevisst på at det ville komme at jeg forhåndsbestilte BPA-en jeg allerede har. Takk gud for henne! Vi er blitt DET teamet! ♥ Skikkelig bra teamwork, hun er helt suveren! Jeg er heldig! ♥ 



Men jeg trodde IKKE det var mulig overhode å være SÅ heldig! Altså, møte idag var ang stilingen som BPA. Jeg har EN, men jeg skal ha TO for å dekke alle timene jeg har fått tildelt i uken av kommunen. Og idag var intervju med henne jeg bare følte på meg var riktig da vi gikk igjennom søknadene. Og jeg hadde helt rett, haha, hun var akkurat som jeg trodde! Og det aller viktigste - det FØLTES så riktig! Jeg ville bare gi henne en klem når hun gikk! hehe!
- Så nå HÅPER jeg bare så inderlig at hun sier ja til jobben! For da har jeg de to beste BPA-ene som kan bli! Medmennesker, it's my kind of people! ;) ♥



Jeg smiler og smiler, og krysser fingerne!! Nå er det SÅ mye positivt å glede seg over, og jeg bare HÅPER på det beste nå.. :D
Menneskekjenner som jeg er, så vet jeg - dette er riktig. 


Kakao med krem ♥ Ha en vidunderlig kveld kjære dere!
Nå er det hvile på sofaen med ett eller annet å se på og så er det middag ;) 

- Lunaen - 


#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #BPA #Personlig

Den beste ferdigretten jeg vet om! ♥​

Bare ett lite tips til deg som ikke har så mye overskudd og dårlig apetitt! 


Her gjøres ting veldig enkelt om dagen, når formen ikke er på topp er det fint at det finnes gode altrnativer til varm mat som ikke tar lang tid å lage, og som ikke krever særlig med energi.
Tross at dette er en ferdigrett, så er den jaggu meg KNALLGOD! Det er ikke alltid man har så mye overskudd til å ordne seg mat fra bunnen av, slik det ser ut til at mange i dette "perfekte" samfunnet gjør hver eneste dag. ;) Vell, jeg gjør ikke. (Og det tror jeg ikke alle som påstår de gjør det, faktisk gjør, heller.)

Findus thai rettene er FANTASTISK gode! Og det tar deg bare ti minutter på stekepannen å tilberede! Hurra for det! Jeg elsker nemlig varm retter, muligens fordi jeg er en smule lei av brødmat nå! Jeg kan fint spise desse rettene både til Lunch og kvelds, jeg liker faktisk alle sammen, - men dette er da blitt min favoritt for øyeblikket! Findus chinese noodles - NAMM! 
Har du smakt den? 




Ingrediensene i den er: Pasta, stekt kylling, grønn hvitløk, youcai, gulrot, purre, bambusskudd, vannkastanje, soyasaus, sukker, karripasta, grønnsaksbuljong, krydder (bl.a hvitløk), salt, druesukker, rapsolje, krydderekstrakt. Retten inneholder 17 % kyllingfilet.



Vell, idag har jeg hatt supe koselig kaffe-besøk av venninne min AM, og jeg må bare si at den jenta? Hun er bare GULL verdt! ♥ Ett hjerte av gull ♥ Er alltid koselig å ha henne her! Gode venner er noe jeg er beriket med, og jeg er så evig takknemlig for dem alle! 

Nå er det bare to timer til møte, skal fortelle mer om det senere.
Ville bare gi dere ett lite tips, til dere som føler dere utmattet og har dårlig appetitt, for da er disse rettene veldig greie å ha liggende i frysa! ;)

Klemz,
Love, Lunaen! ♥ 

God morgen, alle hjerter! ♥

Just be cool, it's gonna be just fine 


God morgen, hjerter! ♥
Idag er det ei skikkelig nervøs jente trippende rundt her i huset! Det er ett viktig møte idag, og jeg forstod ikke først før sent seeent igår kveld hvorfor hele meg var så usedvanlig engstelig og angstfull hele (forbaska) dagen igår. Vell, så kom jeg endelig på det rett før sengetid, MØTE onsdag. Herregud, hvorfor sjekket jeg bare ikke dette fancy "dement-brettet" jeg har hengende på veggen?! For josa, jeg har fått det fra hjelpemiddelsentralen nå. Jeg har bare glemt å fortelle dere det. Hehe! 

Det er SKIKKELIG fancy altså, og jeg priser meg lykkelig over å være så heldig å få en slik ting som kan minne meg på både hvilken dato det er, mnd, dag, avtaler, måltider osv. - Det har virkelig vært til STOR hjelp så langt, så jeg må si det funker veldig bra- ja så lenge jeg husker å legge inn avtalene selvsagt! Haha! 




Jeg har hel-gradert meg, dere.. Haha, så jeg er hundre og ti prosent sikker på at jeg kommer meg på møte, noe jeg ikke gjorde sist. Er innmari dyktig på å tenke meg redd skjønner dere! - Så ille at jeg mister helt fattninga noen ganger. 
Så nå kommer BPA-en min i formiddag og er her helt til jeg skal på dette møtet.. Safty first, har jeg hørt, haha..

Hjerte hamrer i brystkassen idag, er så helsikas nervøs at jeg blir jo helt satt ut av vater av hele greiene! And oh yess, mer enn jeg til vanlig er, og da kan du jo tenke deg! :O Men så pleier jo ting å ordne seg på ett eller annet merkelig vis tross alt, så jeg burde bare få i meg frokosten, sette på hakket høyere musikken (overdøyve tankekaoset og krisemaksimeringen jeg er blitt så dyktig på) og bare "ta det som det kommer". ;)
Vell, det klarer jeg ikke. Men verdt ett forsøk, eller hva?

Her er foresten sangen som spiller for meg og alle som er innom, uten stopp om dagen, den er bare SÅ bra!! ♥


Vell, nå blir det bare surr her på mårrakvisten.. sorry! Vi får blogges senere når kaffen er nådd maksimalnivået og jeg har roet nervene mine ti (tusen) hakk NED. Og nei, kaffe hjelper sikkert ikke. Men kl er ikke slått 07.00 enda, og uten kaffe fungerer ikke jeg i alle fall.

Frokost tid.. 


Ha en fortreffelig onsdags-morgen og dag, enten du skal på jobb eller hva enn du har tenkt deg til idag! :) Stoooor klem! Stay strong and be kind ♥



PS: Wish me luck! (I really need it today!)

- Lunaen - ♥

Recovery dosn't have a day of.

Recovery dosn't have a day of. It's a 365 days battle. But it will be worth it.

Det meste i meg skreik: Nei. Jeg orker ikke. 
Jeg ønsket kun en ting: legge meg under dyna å sove resten av dagen bort.
Og tro meg, jeg er langt ifra perfekt.
- Jeg la meg under dyna. Jeg forsøkte sove, mens hjerte hamret i brystkassen og bildene i hode ble bare fler og fler.. etter en 15 minutters tid maktet jeg ikke ligge der å kun kjenne på den altoppslukende angsten, og bli innhentet at det man ville sove bort.

Så hva gjør man da, når man ikke en gang får sove, og alt føles så skremmende, og for vanskelig å forklare- for noen. For hvordan forklare det ikke man selv en gang klarer forstå. Når virkeligheten begynner å skurre og fotfeste i bakken begynner å forsvinne. 
Jo man gjør det man må. - Man reiser seg, går litt hardere i gulvet enn man pleier, klyper seg i armen for å holde seg tilstedet i kroppen sin, - og så gjør man det man vet man har i oppgave å gjøre for å klare resten av dagen.

Tenner lys. Går ut på verandaen og kjenner på vinden. Koker seg blomkål/brokkoli suppe og spiser den. Man setter på en dokumentar for å få andre bilder i hode enn de som man ikke en gang skulle være nødt å være bekjent med. Og man slipper lyset inn igjennom vinduet, bare for å se at det finnes mennesker der ute. 


Recovery dosn't have a day of. But it sure will be worth the fight one day. Stay strong, worriers! 

- Lunaen - 

Kanskje er det bare - Livet.

Det er strålende sol utenfor leiligheten min idag, men jeg har stengt den ute ved å dra persienner helt ned og gardinene helt trukket for.. Jeg liker ikke sol. Ikke idag. Kanskje imorgen vil det føles annerledes..

(Bilde funnet på google)

Jeg hadde kalenderen full av avtaler idag, - men jeg har avlyst dem alle. Jeg trenger tid for meg selv idag. Tid til ettertanke. Tid til å "bare være". Samle og hente nye krefter. Jeg vil ha fri, kanskje aller mest ønsker jeg fri fra meg selv - bare for noen timer i det minste..

Jeg sitter her fremdeles kl 17.40 i pysjen. Jeg har ikke stått opp idag. Jeg har vandret rundt i samme klær og samme sminke som jeg tok på meg i går. Jeg har ikke orket, rett og slett.
Jeg skrible ned tankene jeg bærer på som jeg ikke klarer sortere ved bruk av stemmen.. Skrive er og har alltid vært enklere for meg, for jeg får tid til å tenke meg om, jeg blir aldri avbrutt med spørsmål jeg må svare på eller blikk som jeg tolker mer enn de nødvendigvis behøver. Og jeg får tid til å kjenne etter hva som gjør at dagen idag, er en av de dagene jeg ikke ønsker å tilhøre denne verden mer. 

Kanskje er jeg redd, redd for hva jeg har i vente. Når stormen har stillnet, begynner frykten for en ny storm å innhente meg.
Kanskje er jeg bare sliten av nettene med de samme marerittene som jeg kjemper meg ut av natt etter natt, kanskje er jeg bare sliten av å være sliten..
Kanskje er det nettopp det at det plutselig slår meg hvorfor jeg er så sliten, alt som har skjedd den siste måneden, kanskje er det først nå det på en måte har sunket inn alt som gjør livet så vanskelig å forstå seg på.. Når alle de mørke sorte hullene ikke forsvinner, og du er vell viten om at du aldri får fylt dem heller, kanskje er det alle timene du er våken men likevel ikke husker som gjør deg redd for fremtiden..

Kanskje er det bare en av de helt normale dagene, hvor du bare er lei av oppvask, matlaging, full skittentøyskorg og har lyst på kaffe men orker ikke sette den på.
Kanskje er det bare hverdagen. Kanskje er det bare, livet. 


Solen skinner og jeg setter meg i skyggen. Imorgen er en ny dag, imorgen velger jeg kanskje solen igjen.

- Lunaen - 

17 år, neddopet og voldtatt..

♦I'm bent, but not broken! ♦

"Husker du den sommeren?" 
"Klart jeg husker det! Jeg forstod bare ikke hva som var galt!"
"Husker du jeg bare lå i sengen, ikke orket ville klarte noenting?"
"Klart jeg husker! Uff! Men jeg forstod ikke hva det var, og du sa ingenting, jeg skulle ønske du hadde fortalt det"


-


Jeg var bare 17 år den gang. Nå er jeg 31 år, og fremdeles har jeg mareritt fra den natten. 
Jeg var en naiv tenåring som trodde alle var snille, ville andre godt, med ett stort hjerte for alle som sleit - fordi jeg selv hadde det vanskelig med meg selv på den tid. Uansett hvordan, eller med hva, så ønsket jeg å være til hjelp. Og du var en av dem. Så dum jeg var, tenkte jeg i alle år etterpå. Så jævla dum jeg var som gikk fem på den kvelden du lurte meg med falske tårer og sa du trengte en prat.
- Det var kun en person sin skyld i mitt hode, og det var MIN. For jeg hadde jo drukket alkohol den kvelden, og det var jeg jo ikke gammel nok til. Jeg hadde lurt meg inn på ett utested jeg ikke var gammel nok til å være på, jeg burde visst bedre. Ikke sant? - Det var min skyld at du voldtok meg.

Min skyld at jeg så naivt trodde på deg da du hjerteskjærende fortalte meg personlige problemer jeg trodde på. Min skyld at jeg ikke forstod at du ikke snakket sant da du spurte om jeg ville se en film sammen med deg. Min skyld at jeg ikke merket at røyken du gav meg ikke var vanlig røyk, men hasj.
Du begynte å klå på meg, jeg bad deg stoppe, men du kledde av meg alle klærne mine mens jeg innstendig sa tydelig og klart NEI. Det var Min skyld at du voldtok meg, til tross for mine tårer og gjentatte forsøk på å skubbe deg bort, og jeg sa nei, mens hode mitt lå presset inn i en av putene på sofaen til moren din. 

Det ringte på døren mens du gang på gang presset deg inn i meg, og jeg husker du ropte "Faen" etteeller annet, men jeg var så langt borte for smerten var så sterk at jeg klarte ikke være "her og når". Men du var ikke ferdig med meg, du. De ordene gjør meg direkte kvalm. Klesskapet som du bar meg inn i, neddopet, naken, kald, brukt og skitten, som du kastet meg inn i som en filledukke og lukket døren bak deg. Det skulle jeg sitte stille, for du var ikke ferdig med meg, du. 

Der skulle jeg sitte så du kunne fortsette, gjøre deg "ferdig".. fortsette å bruke meg som en puledukke - ikke som ett menneske. Jeg var ikke ett menneske, for deg. 



Du stjal ifra meg 13 år av livet mitt. Ikke faen om du skal få resten av mitt liv! 
For det var ikke min skyld. Det tok meg "bare" 13 år i samtaleterapi for å skjønne det. Og jeg var heller ikke den eneste du tok deg retten til å utnytte.
Dessverre er det flere som du for 13-15 år tilbake valgte å ødelegge store deler av livet til. Jeg, og mange med meg, er uskyldig dømt for livet. Hjemsøkt av mareritt, flashbacks, angstanfall , tillitsvansker, problemer med relasjoner, og det er bare NOE av hva dine handlinger medfører av konsekvenser. 
Mens "menn" som deg, går på gata som om dere ikke har gjort noe galt.

Men vet du, vi er ikke ferdig med deg, heller...


- Lunaen - 


#Voldtekt #Missbruk #PTSD #Mareritt #flashbacks #Spiseforstyrrelse #Selvskade 

Helseminister Bent Høie, er det ikke plass til meg i det Norske psykisk helsevern?

Jeg er en av mange her i landet som er gitt opp av systemet. Vi er mange fortvilte sjeler rundt om i dette landet, grunnet vi blir sett på som en kroniker, en uhelbredelig pasient. Diagnosene er for komplisert og sammensatte for å behnadles. De er rådville, "Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har forsøkt alt" Men hva med mennesket bak diagnosene og symptomene?  Mennesket Luna, "Sigrid", "Susanne", "Even", "Magnus", "Jeanette", "Lise" "Tirill" -  vi ER ikke diagnosene vi har fått som stempel i pannen og blir behandlet LIKT etter. Vi er alle ulike individer med både positive og negative sider ved oss selv, og vi har alle individuelle behov - man kan aldri behandles LIKT fordi man har samme diagnose.
Jeg er ett menneske jeg også, som deg. Bak alle disse forskjellige diagnosene og symptomene er jeg helt lik som DEG, fysiologisk sett er det ingenting som skiller oss, annet enn at jeg har hatt opplevd traumatiske opplevelser i livet som har ført til at jeg har mange ulike sammensatte komplekse utfordringer i hverdagen, og jeg må nesten bare spør deg jeg: Er det ikke plass for mennesker med komplekse og sammensatte lidelser i det Norske psykisk helsevern? 


Jeg er en av de mange her i Norge med psykiske-utfordringer som "faller mellom to stoler", og dermed får avslag på det meste. Enten er det selvskaden som er for alvorlig, eller så er det spiseforstyrrelsen som ikke passer inn hos akkura dem. Eller så er det medisinene jeg går på som står i veien for behandling, eller så er det dissosiasjonen eller feil-diagnose for deres sted.
Ja du ser, det er altid ett eller annet som ikke passer inn akkurat på den avd. Og den neste.. Og neste.. og til slutt - alle.
Alle utenom akutt psykiatrisk, som jeg også ble kastet ut av. Når jeg bad om å få bli, eller bli overført til en åpen avd for en fire ukers tid, for å hente meg inn igjen å få litt hjelp til å få mer konroll over symptomene igjen. Men hva skjedde? Jeg ble sendt hjem etter tre dager i hu og hast i taxi.

- Etter det var det ikke mange dagene før jeg igjen var på sykehus. To alvorlige episoder i dissosiativ tilstand som (og nær ved) kunne ført til døden, med bare få dagers mellomrom. Ambulanse, blålys, traume-team som står klart. Kunne dette vært unngått om jeg hadde fått være når jeg innstendig bad om hjelp? Ja. Få dager senere... Ambulanse, timesvis på kirurgisk operasjonsal... Kunne dette vært unngått, igjen - desverre er svaret JA.
Dette ble meldt ifra om avvik av sykehuset, da de mente dette er uforsvarlig og mangelfull helsehjelp, - og jeg ble sendt til ett familiemedlem for at de, og jeg, skulle være trygg. 


har jeg endelig begynt å komme meg og blitt mer "stabil" - etter mange runder som ikke bare kunne vært unngått, men også å bli så traumatiske som de ble. For hadde jeg fått hjelp som jeg innstendig bad om da jeg bad om det? Da kunne kroppen min ha sluppet å gå igjennom alle disse rundene, også psyken min, og ikke minst mine pårørende kunne ha følt seg trygge på at datteren/søsteren/venninnen deres var i livet neste dag.


Så jeg spør igjen, Bent Høie, er det ikke plass for mennesker med alvorlige komplekse lidelser i det Norske psykisk helsevern?

Mvh, Luna Chrinstensen.
Les også: 17 år, neddopet og voldtatt..​
Og: Husker du meg?


Følg meg gjerne på:
FB: Lunaen.blogg.no

Instagram: Lunaench

♥Sharing is caring - Lik/delinger settes enormt stor pris på. 

Deprimert? Sliten? Lei av livet? Ikke steng alle rundt deg ute, det finnes de som vil og ønsker være der for deg!

Selv hvor sliten man er, hvor mørkt og langt nede man er, hvor mye man kjenner på at man EGENTLIG ikke orker omringe seg med noen - jo, kanskje en katt eller ett eller annet krypdyr på fire bein, så gjør det til tross for. Jeg opplever og erfarer til stadighet at det faktisk ER noe av det beste man kan gjøre i perioder man ikke føler overskuddet er der, til noe. KLART hviletid og alene tid er viktig, det er det for oss alle. Men IKKE i det uendelige.. Nettopp fordi man FÅR mer overskudd av å omgås de man er glad i og de som er glad i deg, man får oppleve noe til tross for at man ikke kommer seg så mye ut som man egentlig kjenner man ønsker - men formen stenger døren.. Men dere, å sitte inne dagen lang, alene? Det gjør i alle fall ikke meg bedre. Ingen andre inntrykk eller innspill annet enn å bli påminnet av ett elektronisk apperat som henger på veggen at "Nå skal du spise" - "Har du husket at du idag skal XXX" - Eeeh. Nei, man trenger faktisk også å omringe seg med medmennesker som man kan prate med om helt hverdagslige trivielle ting. Tumbs up for nye positive erfaringer!   

Ikveld kjente jeg at jeg EGENTLIG hadde lyst å avlyse avtalen, tenkte: "Nei, orker jeg? ER så sliten.." Men så tenkte jeg bare at Nei pokker heller, nå har jeg sovet fire timer og har det egentlig ikke særlig okey med meg selv, hjelper det meg da å avlyse venner som vil og ønsker å besøke meg for å spise middag/kvelds? Som ikke krever noenting av meg, annet enn at vi er sammen? Jeg kan ligge på sofaen om jeg vil, jeg trenger ikke VÆRE NOE mer enn jeg ER. Og hva erfarte jeg? At humøret steg, latteren satt løst, diskusjonene fløyt mellom oss mens vi spiste - noe som er lettere for meg (og mange med meg) å gjennomføre sammen med andre enn alene. 



Snap-chat fun! ;) 

Så er det bare å finne balansen mellom sosialt og nok alene-tid. Det er ikke lett, men vet du? Når man velger å vise tillit til de rundt seg og du kjenner og vet at de respekterer deg, så kan man faktisk si: "Vet du, nå er jeg så sliten at jeg trenger å sove litt." De som er glad i deg vil vise forståelse for det, og mange? De ser det også at "Nå er det på tide vi avslutter besøket for idag". 

Man lærer og erfarer stadig nye ting, og jeg er glad for erfaringene jeg det siste året har gjort meg. Jeg er glad jeg har valgt å slippe menneskene rundt meg innpå meg selv når jeg er dårlig, og lar de se det. Det er ikke lett for de rundt å forstå om de kun får se deg på de gode dagene dine. Velg å stol på at de du har kjær tåler hele deg, også når du har det dårlig. Du vil nok bli positivt overasket, det har i alle fall jeg blitt det siste året.

Ønsker dere alle en riktig så god natt, hvil dere godt! Ny dag imorgen, med nye muligheter! ♥

- Lunaen - ♥

Venninne til lunch, pink eggs + sove fire timer + kveldsmat bringet på døra = Good day!

Heeeei og god kveld dere! ♥ Hvordan har dere hatt det idag??? Gjort noe kult? Jeg føler jeg har gjort SVÆRT lite, og det er vell helt korrekt også! ;) Men hva er vell helligdager til? Jeg får bare tenke at dette er å lade opp til Allicante - invistering i fremtiden ;)

Nå sitter jeg å føler jeg sulter ihjel her! Kun fordi jeg vet at Kathy og Frode er på vei hit right in this second, med junkfood fra Ørstas beste junk- sjappe, nemlig Ose Camping! Er dere innom Ørsta en gang er det bare et MUST å spise junk der - NAM!!! Til og med anorektikeren i meg klarer ikke å motstå den ass, HAHA!! :P

WELL, her hadde jeg først besøk av papsen min på mårra kvisten, snille pappa som stikker innom for å se til meg ♥ Smil!! Så tipsa venninnen min meg, L, om å ta konditorfarge i vannet da jeg skulle koke egg, og gjett hva? Eggene BLE rosa!! :D Stilig hva?! 



Så kom Kathy, jeeey, og vi var begge enige om at å spise er mye hygeligere når man er to. Mens vi snakket om at det er bedre å jakte enn å bli jaktet - og div. (internt, sorry)



Foodtime, igjen. Skrives!
Kos dere ikveld! Nå er det middag/kvelds i ett! Kylling m salat og chips!! ♥


- Lunaen - 

Homofili-demonstrasjonen var en spøk. Jeg syns ikke den var morsom.


Vedkommende som hadde sendt ut over 1.000 lapper til mennesker i Volda og Ørsta har nå være hos politiet. Saken er avsluttet, det blir ingen demonstrasjon, - og dermed heller ikke behov for noen motdemonstrasjon.
LES: Homofili-demonstrasjon var spøk​

 

Uken som gikk♥ #16

Heihei og riktig god mandags morgen, alle hjerter! ♥ Har dere fått en god natts søvn? Hope so! :* 
Jeg har der imot ikke, her var det mareritt som var grunnen til en grytidlig morgen, truth be told. Men det er godt å få en tidlig start på dagen uansett, og jeg sitter jo her fremdeles i pysjen og forsøker etter beste evne å tenke tilbake på uka som har vært, i mens jeg super i meg min aller første morgen-kaffekopp og nynner til "How far I'll go" av Alessia Cara, oh yess, - etter at jeg fant den? Jo da har den spilt kontinuerlig for meg, haha, elsker den! ♥ Først nå etter en hel uke hvor Jess Glynne med Don't Be So Hard On Yourself har sunget for meg (og de som har vært innom på besøk) ;) 

Vell, uansett, her kommer ett tilbake blikk på uken som var :) 


♦ Ukens tanke:
"Hvor mye søvn behøver ett menneske, egentlig?" Det er helt utrolig hvor mye jeg har sovet denne uka. Det er som om denne kroppen aldri får nok hvile. Jeg sover både natt og dag, og når jeg tror jeg endelig er "uthvilt", jo da sover jeg enda mer. Tror nok jeg skal lytte til hva kroppen forteller meg, og de rundt meg sier, i stede for å stresse over og undre på om det er noe galt. For det har skjedd ufattelig mye den siste tiden, og kroppen min har vært igennom mange tøffe runder. Så at den behøver å hente seg inn? Det er det jo ingen tvil i. 

♦ Ukens opptur:
Påskeaften. Selv om jeg sneik meg relativt tidlig hjem i seng, så var det godt å komme seg ut å sosialisere seg litt igjen.
 



♦ Ukens nedtur:
Å sove bort det sårt etterlengtede solskinnsværet!! - Men jeg regner med det kommer mange flere fremover, så får bare la kroppen hvile så mye den behøver. :)

♦ Ukens glede:


Å føle det går riktig vei igjen, at ting har roet seg litt nå og jeg selv har fått mer kontroll. Ingenting er bedre enn å føle man har kontroll over egen kropp og eget liv. Godt! :)  


♦ Ukens største utfordring:

Å få i meg nok ernæring! I og med at jeg har vært så umenneskelig sliten og sovet så ufattelig mye. Min snille far har vært her og spurt på brødskriver for hele dagen noen av dagene denne uka som har vært, for å se til at jeg har hatt mat lettere tilgjengelig. Da har jeg bare kunnet ta det ferdig smurt rett ut av kjøleskapet og lagt meg igjen etter å ha spist. Aldri hatt en sånn periode hvor hele meg føles helt umettelig på søvn og hvile, kroppen så tung og støl.

♦ Ukens sang
:
Haha, lett! Jess Glynne - Don't Be So Hard On Yourself

♦ Ukens Quote:
♥ 

Ønsker dere en herlig start på en ny uke! 
Love, Lunaen ♥

Dei går iblant oss! (Ja, dei homofile!)



Men så har vi desverre mennesker som mener det stikk motsatte... Nemlig dette:


Først tenkte jeg at dettte måtte da være en jæææævelig dårlig spøk? Helt til jeg innså at det faktisk fremdeles, ufattelig nok, i 2017, finnes så sterke fordommer mot våre medmennesker.
LES: Lapper om demonstrasjon mot homofile lagt i postkasser

Er det noe jeg ikke tåler, eller klarer eller VIL forholde meg til, så er det fordommer. Om det er mot mennesker med psykiske helseutfordringer, fysisk funksjonshemming, mennesker med en annen etnisitet - what so ever - så er det ett fett- FORDOMMER og direkte HAT mot andre mennesker, er IKKE greit. 


Det er en SELVFØLGE at alle mennesker i dette landet, i denne verden, skal ha like rettigheter, uavhengig av hudfarge, bakgrunn, helse eller legning. Det er en SELVFØLGE at alle mennesker skal kunne få være SEG SELV, uten å bli dømt for det! Det er HELT KLART en SELVFØLGE at alle mennesker skal kunne elske ett annet menneske, uavhengig av kjønn! 


Vi, jeg og flere, oppfordrer alle som bor i område til å møte opp Tirsdag, 18.04,  kl 11.45 for MOTDEMOSTRASJON utenfor Volda rådhus! Håper å se MANGE av dere der!
La oss stå sammen og kjempe MOT diskriminering av våre medmennesker! ♥

- Lunaen -  

#Diskriminering #Demostrasjon #Legning #Homofili #Fordommer #Gayrights are #Humanrights ♥

Feel free to share
the message!
Thank you ♥

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN DEL 2.


Hei fininger!♥ Her kommer andre runde med svar på spørsmålsrunden.
Siste liten, som alltid ;) haha! Men dte er jo påske ;) Håper dere har det bra, er vell ikke bare meg som er litt småuggen i magen idag etter nattens alkoholinntak vil jeg tro... Var kjekt ute, men som alltid sniker jeg meg hjem når ingen ser, dette MÅ jeg slutte med.. hehe, lagt meg en liten "uvane" der, tror jeg. For jeg får alltid meldinger: "Dro du?" Jepp, I did. As always. Før det er slutt, og for å slippe unna mas om nach når jeg ikke har lyst eller orker det. Vell, her kommer svarene på del 2. ♥ (Og antrekket på bildet er kjøpt på WISH og kan kjøpes HER: Top+Short Str er litt liten syns jeg, så jeg ville gått opp en str var jeg deg.)

Here we go:
♦ Kan du nevne noen av de mest positive opplevelsene og erfaringene du har fått under innleggelser?

♥ Det må jeg si var ifjor da jeg var innlagt 6 mnd på tvungen paragraf. Det var da jeg, etter 13 år med feil diagnose fikk satt riktig diagnose, som førte til at jeg nå skal få riktig behandling og riktig hjelp. 
Ellers må jeg si at de mest positivte opplevelsene og erfaringene fra alle innleggelser er samholdet mellom oss pasientene. Hvor mye omsorg og empati man har ovenfor hverandre, hvor godt man tar vare på hverandre, respekterer hverandre. Det er noe av det vakreste jeg har i minnet, alle de nydelige sjelene jeg har møtt bak låste dører. ♥ 


♦ Skader du deg kun når du dissosierer, eller ellers også?

♥ Før, da jeg gikk på mye medisiner som jeg egentlig ikke skulle gått på, (feil medisinering) skadet jeg meg mye mye. Det var i perioder flere ganger daglig, jeg hadde så å si null kontroll. Men nå, etter å ha trappet ned på det meste, så kan jeg ikke huske sist jeg skadet meg selv utenom når jeg dissosierer og ikke en gang vet at jeg gjør det. Det er mye sjeldnere enn da jeg gikk på uttallige medisiner, men det er ganske skremmende å ikke ha kontroll over egen kropp og der ifra - eget liv. Håper jeg snart får den hjelpen jeg behøver for å klare å få mer kontroll over dette.

♦ Tror du at du kommer til å bli helt frisk?

Frisk- syk begrepet forsøker jeg å gå bort ifra nå. Jeg tenker heller at jeg har store utfordringer grunnet traumer jeg har blitt utsatt for. Historien min, minnene har vært, de kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg kan ikke gå tilbake i tid å endre noe. Men det jeg kan, er å lære meg å leve med de utfordringene jeg har, som har kommet av traumer jeg ufrivilig har blitt utsatt for. Konsekvensene av andres menneskers handlinger må jeg lære meg å leve med, ikke lett å akseptere alltid - men ett must viss man skal klare å fungere og komme seg ett hakk videre. Og det forsøker jeg så godt jeg kan. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli helt "frisk" - altså, være uten alle utfordirngene mine. De er der, men jeg kan lære meg å leve godt med de likevel. Etterhvert.

♦ Hva syns du om at de la ned så mange avdelinger egentlig?

♥ Jeg syns det fungerer svært dårlig. Det trengs både langtids instutisjoner OG hjelp i kommunen. Men de la ned avdelingene, uten å forsterke kommunen med nok ressurser, og nok kompetanse blant de ansatte i kommunen, til å ivareta hver enkelt bruker. Så nei, dette fungerer absolutt SÅ langt ifra i praksis. Desverre..

♦ Om du ville fortelle en gang hvordan dissosieringen fungerer. Jeg tror jeg kanskje gjør det litt, men trenger å forstå mer om hvordan det fungerer...
Klem tilbake! (trengte en klem i dag) ;)

♥Hei! Jeg er hverken lege eller psykiater, så derfor syns jeg det er vanskeleig for meg å uttale meg om dette. Jeg vet kun litt om det, ut ifra mine egne erfaringer. Men jeg har letet opp en side hvor du kan lese litt om det på, og så anbefaler jeg at du snakker med terapeuten din/fastlegen din om det. ♥
HER kan du lese om DID: Traumer og dissosiasjon: De uforståelige symptomene som har en dypere mening


♦ Spørsmåle mitt e:
Når du he en skikkelig tung og vanskelig kveld, korleis klare du å kome dej gjennom den? Klare du å ta tak i dej sjøl eller må du berre la det går over? Og korleis klare du å godta at du e i en skikkelig tidkrevende situasjon?
Ej klare ikkje å komme mej ut av mine problem. Og det største probleme e dei kveldane der alt følest svart. He alt for ofte kvelda der alt e håplaust, tida står stille, tårene trilla og alt e berre ubeskrivelig tungt. Vil ikkje mase på andre og vere til bry for andre. - Korleis holde ut rett og slett?

♥ Hei kjære deg! (klemmer) Veldig trist og leit å høre at du har det så vondt og vanskelig med deg selv. Høres ut som om du trenger noen å prate med, for det er en av de tingene jeg har lært det siste året er det som HJELPER meg, for det er ikke noe som "går over" av seg selv. Og det er veldig vanskelig å komme seg ut av noe - alene.  
Jeg gjorde som deg, gjemte meg inne på rommet når alt var som mørkest, ville ikke plage andre med mine ting. Men vet du? Når jeg faktisk slapp både familie og venner inn i kaoset mitt, ja selv på de mørkeste kveldene, det var det som hjalp meg til å "holde ut" de verste stundene. Man skal ikke måtte stå i alt alene, det blir ekstra tungt og mørkt viss man skal bære alt man har inni seg for seg selv. Håper du våger å ta kontakt med noen, enten det er en venn, ett familie medlem du stoler på, helsesøster eller ringer en av de mange hjelpe telefonenene vi har i landet. Det hjelper ALLTID å få satt ord på det som herjer på innsiden. Ikke sperr deg inne, det er det desidert verste man gjør. Det gjorde jeg i så altfor mange år, og det gjorde alt mye mye verre. 

Klem til deg fra meg!!  Ønsker deg ALT det beste. Og vit: Du er verdifull! Jeg heier på deg 


Trenger du noen å snakke med?
Da kan du ringe:


Mental Helse Hjelpetelefon:
(hele døgnet)
Telefon 116 123

Kirkens SOS
(hele døgnet)
Telefon 22 40 00 40

Angstringen:
(man-tor 10 - 13)
telefon 22 22 35 30


Ønsker dere alle en fredfull søndag! Take care! ♥

- Lunaen - 
 

Først var jeg sammen med en gift mann..NÅ er jeg sammen med ei som skal gifte seg..


Jeg har fryktelig dårlig moral, og har absolutt ingen, what so ever av hemninger. Heller ingen verdier
, siden jeg var sammen med en gift mann i over ett år... Heldigvis ødela ikke dette ekteskapet deres, for da jeg flyttet inn til dette ekteparet som har vært gift i 25 år? Da ble vi sammen alle tre, faktisk. Joda, det finnes ikke grenser for hva dette menneske, Luna, bedriver med. Det tok der imot slutt mellom oss tre etter fire mnd, og vi er nå bare venner. 

Eller venner? Jeg har ingen venner... Alle dere ser på bildene som jeg refererer til som venner? De får betalt for å være sammen med meg. De er ikke egentlig vennene mine, for "en som meg", ja, ei med så mange utfordringer i livet kan umulig ha venner. Så jeg må bare innrømme det, de jobber for meg. Alle sammen. Ikke ett eneste menneske som har vært på bloggen eller FBen min, eller som dere har sett meg hengt med hverken på resturant, kafé, utested, er venner. Alle er støttekontaktene mine.

Men dere, nå har jeg altså det klart det igjen, jeg. Jeg har igjen mistet hode helt fullstendig! For det ble jo slutt mellom meg og ekteparet for ikke så lenge siden, ikke sant? Men nå har jeg rett og slett en stund vært sammen med ei dame som skal gifte seg om ikke så lenge... :/ Og jeg er faktisk invitert i det bryllupet.. Siden det er ei av mine aller nærmeste og bestevenner. (Eller, støttekontakt, da.)

Jeg må si jeg er mektig imponert over hvor mange helt crazy, helt absurde historier denne bygda klarer å dikte opp om meg og mitt liv. (og sikkert alle andres.) Jeg har sittet mange målløs timer i min egen sofa sammen med mine venner, som nei, ikke er hverken kjærestene mine eller støttekontaktene min, men VENNER som ikke får betalt av å omgås meg. All cred til dere for jeg har jo ett helt utrolig villt liv jeg - i følge bygde-sladderet da.. Men jeg må nesten bare skuffe dere, for ingenting av det dere hører og sprer videre - er SANT. 

#Fuckgossip #Bygdesladder #Bygdelivet #Rykter

- Lunaen - 

Følg meg om du ønsker på FB: Lunaen.blogg.no
Instagram: lunaench

God påskeaften kjære dere! ♥

God aften! ♥ Hvordan har dere det ikveld? :) Håper dere har det fint om dere er på fjellet eller hjemme!
Her har jeg sovet store deler av dagen, som jeg gjør om dagen, men i ettermiddag har jeg og min gode venn og nabo, som dere sikkert kjenner til nå, Arne, laget oss hjemmelaget pizza! :) Kjempe kos, og kjempe godt! På tide med ordnetlig mat etter kun frokost måltid.


ER så koselig å lage mat SAMMEN. ♥



Nå kom venninnen min innom bare for å hilse på, vell - det ente med at hun klarte å overtale meg med å bli med en tur ut ikveld! Haha! Skulle ikke mye til :O Så oi, dere! Jeg skal viss ut en tur på pubben å høre på kul musikk ikveld! Tenker der blir bra å sosialisere seg litt nå! På tide? JA!
Blir nok hyggelig!!! ♥ Er dessuten bare 200 meter hjemmenifra, så blir jeg sliten er det ikke akkurat lange veien hjem ;)





God påskeaften kjære dere!!! ♥ 
Kanskje vi sees ikveld? :) Håper å treffe masse hyggelige folk ! :D 

Klemmer fra meg til akkurat DEG!!!! 
- Lunaen! -

Når selvhatet har blitt automatisert, er det mulig å jobbe seg ut av det?

Jeg var i selskap i går kveld, og jeg var der EN time. Og deretter når jeg kom hjem, låste meg inn i leiligheten, sank jeg som jeg ofte gjør ned i mitt eget selvhat som jeg har blitt umenneskelig dyktig på etter å ha levd i det i nærmere 15 år. 
Ja som alltid kommer de destruktive tankene kastende over meg der jeg står på soverommet og kler av meg fin klærne og på med pysjen.. Sprialen av selvhat bryter seg igjennom hver en rasjonelle tankegang som jeg ofte klarer holde fast i, men som ikke er så enkel når man er tom for krefter.. Jeg satt meg på sengen og forsøkte puste, mens selvhatet om hvilken parasitt jeg i denne verden egentlig er begynner å vokse seg sterkere og sterkere frem:"Fy så ubrukelig du er" "Du klarer jo ingenting du", "Ikke en gang ett selskap kunne du ta deg sammen i å bli for deres skyld!" - og det fortsetter mens jeg legger meg ned i senga under kuldedynen, med bamsen tett inntil.. Og bare for å tynge den allerede lave selvfølelsen min
 ekstra godt ned ender det med"Jeg er ikke bra nok. Jeg strekker ikke til på noen områder i livet, det ville vært bedre for alle om jeg bare forsvant, for herregud, jeg burde presset meg til å vært noen timer til! Faen så egoistisk jeg er!" - Selvhatet bare fortsetter i det uendelig, "Jeg kommer aldri til å bli bra nok for noen, hvorfor kan jeg ikke bare klare å være som de "normale" virker til å være", osv osv osv.

Men! Her kommer ett STORT M-E-N! Det er her jeg nå ser hvor langt jeg egentlig har kommet. For nå har jeg kommet dit hen at jeg etter en kortere stund med dette surret i hode, klarer oftere og oftere å tenke raskere enn før: "Nei vet du, Luna! Du klarte jo å være der en time! Det er bra nok, det! Du dro jo!? Og det er BRA jobba!"
- Desse destruktive tankene sitter kun hos meg, og KUN hos meg. Så langt der ifra hos de rundt meg. De er jo bare glad jeg kommer, de! Om jeg blir i fem minutter eller tre timer? Så er det BRA NOK for de, uansett.


For vet dere? Det er kun hos oss selv de tankene sitter, og det er kun vi som kan jobbe oss ut av den negative spiralen. Det er selvsagt god hjelp at de rundt sier det, men når vi kommer inn døren og er alene, når stillheten innhenter oss, er det vi selv som må jobbe med å vikle oss ut av det. Jobben er vår, og det er mulig. Selv om det har blitt så automatisert som det har, begynner jeg sakte men sikkert å vikle meg litt etter litt ut av disse tvangs-tankene.. Det er ikke lett, det er og tar tid, og jeg må bare tillate meg selv å gi meg selv den tiden det vil ta. 

Det er nå jeg ser hvor langt jeg faktisk har kommet, til tross for at den siste tiden har vært helt umennesklig tøff. Både for meg, men også for de rundt meg. Det har vært fryktelig mange heftige runder den siste mnd, hvor både kroppen min fysisk og psyken min har måttet klart å kjempet seg igjennom, - det er jaggu meg ikke rart jeg er på underskudd av både krefter, energi, overskudd, søvn osv. Jeg må gi meg selv og kroppen min tid til å hente seg inn nå,  uten å banke opp meg selv for det.

Det er vell når ting begynner å roe seg, når stormen begynner å legge seg til dvale igjen, at man virkelig kjenner hvor sliten man faktisk ER. Men det går fremover, og jeg føler ting begynner å falle litt mer på plass, stormen har stillnet for denne gang, og jeg er mer på plass i meg selv. Det er mulig, man må bare gi seg selv tiden det tar, selv hvor utålmodig man kan bli.. Det tok tid å vikle seg inn i det negative mønsteret, og da tar det også tid å vikle seg ut av det. Men - det er mulig. 

Så dere, never lose hope ♥ Vi skal klare det.


- Luna - ♥

Ok, so let's get real girls! ♥


Jeg har virkelig vært i dyp desperasjon etter at maybelline bestemte seg for å regelrett ditche mascaraen jeg har svergt til i en hel årrekke ut av sortimentet sitt. Jeg har forsøkt ikke mindre enn 7-8 ulike de siste månedene i forskjellige merker - uten hell! 
Jeg trodde ikke det var mulig å være så uheldig i letingen etter ny mascara før, og gud bedre hvor mange (forferdelig stygge) banneord på både Norsk og Engelsk som har kommet ut av munnen min der jeg har stått på badet og tenkt: NÅ skal jeg få disse "store, tydelige og dramatiske vippene" denne maskaraen lover. MEN NEI. I stedet må jeg takke Gud for at jeg ikke har barn så ordene som kommer ut av munnen min ikke blir videreført til de stakkars små!


Hvor irriterende er det vell ikke å ha betalt NYE 135,- 189,- 169,- gang på gang på en helt UBRUKELIG maskara (ikke for alles øyne, men dine funket dem i alle fall ikke på), når den skulle vært "mascara for vakre og definerte øyne", eller som jeg liker: "mascara for lange og dramatiske vipper" - når alt den klarte var å fucke til den ENDELIG någenlunde pent lagt på øyenskyggen!? 

Men, lykken har snudd! På mange områder, også ift maskara! For HELDIGE MEG, fikk denne i gave her om dagen! ♥ Thank you, B!!!!:D ♥ 
Nemlig, 
"ISADORA Insane Volume Lash Styler, Insane Black" - And guess what YOU GUYS, IT'S TRUE!

Og nå er det ENDELIG slutt på den evige letingen min etter en maskara som oppfyller mine (nesten) uoppnåelige krav! Cause this one- IT'S PERFECT! I'm in looooove! ♥

Bare ett rosa-tips fra meg på mårrakvisten! ;)
Klemz, Lunaen! ♥ 

Ikke så søt alltid, nei! Men WISH-pysjen, DEN ER!

Sjekk denne søøøøte natt-trøya! :D hahaha!! I love you - natt-trøye! :D Og jepp, viss du tenker at jeg ikke har kommet ut av pysjen idag? Du har heeelt rett. Jeg har ikke det. Og jeg skal i selskap om en times tid .. sitter her å hører kul musikk og STILL IN MY PJS. 

Tenkte å høre om det var pysjparty, så slipper jeg putte på meg den forbaska tvangstrøya (såkalt BH...hvem faen måtte finne opp noe så idiotisk som det?!) og ubehagelige penklær.. Men .... tja. Må vell komme i gang snart..! Men koser meg sånn her jeg sitter å vifter med beina til god musikk, Jess Glynne har SÅ mye bra!! Hørt henne???

Er så glad for å endelig klare være våken litt! For her går størsteparten av dagene nå til å sove.. :O Og det er ikke ønskelig i det fine været.. Men men, får bare tenke at det kommer flere dager.. Kroppen trenger nok hvile, så da får den få det. Oppe å spise, så legge meg igjen. Og så får det bare være slik akkurat nå. 


Og alle som tror denne jenta bare er søt? CHECK IT OUT. 
SNIKfoto er IKKE okey, A! ;) hehe!


Godt å få litt dagslys nå! Sol, det gjør godt for både kropp og sjel! ♥
Her er min fave sang om dagen!:

 

Den er så kul!!! 

Nei, får se å komme i gang her! ;) Har dere en fin påske så langt?? Håper det!! 
Take care! :* KLEM, og masse varme og kjærlighet til deg som behøver det litt ekstra idag!

- Luna -

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading



hits