My own kind of therapy

"The butterfly project" er ett universalt prosjekt for mennesker som sliter med en eller annen form for selvskading. Jeg har valgt å gjøre det litt annerledes, jeg velger å lage noe varig- noe vakkert noe, noe som gjør at jeg ser "Hey, jeg har klart det SÅ mange ganger!" - Det er lett å tenke at man ikke klarer noen ting, fokusere på alle tapte slag istdet for alle man HAR vunnet. 
Jeg henger sommerfuglene på en tråd i vinduet så det blir både pynt her på psykhuset, og jeg selv ser hva jeg har mestret i denne hverdagen som jeg lever i. 
Jeg har lastet ned sommerfugler, printet dem ut og klippet ut. Det eneste du trenger er en printer, en saks, dobbelsidig teip og ett trådnøste. (Bilder under teksten).

Trykk på linken her: https://no.pinterest.com/lunahjertesmil/
Viss du vil laste ned sommerfugler fra siden min på pinterest og lage noe vakkert ut av alt det vonde!






Fest sommerfuglen med tråden imellom dem. 

Se så vakkert med alle disse fargene!



En enklere variant er å bare ta ulike farger papir med/uten mønster og bruke en puncher å stanse sommerfuglene ut. 
Ta litt glitter på vingene eller noe for å gjøre litt ekstra ;)

Selvskading er ingen spøk, selvskading er alvorlig og kan i verste fall ta liv, Det er ikke som myten tilsier at det er noe man vokser av seg, det er mye som ligger bak symptomet som må behandles for at man skal kunne endre ett ofte fastlst mønster. Det er som oftes ett symptom på en kompleks problemstilling hvor det ofte er traumer som ligger til grunne. 

17 sommerfugler henger i vinduet mitt nå. 17 kriger har jeg vunnet denne mnden. - Hver gang jeg føler jeg må skade meg, skal jeg henge opp en sommerfugl. 

Art is therapy! 

God påske da, dere!


Å være på perm er så ubeskrivelig deilig etter flere mnd bak låste dører. Jeg simpelten bare elsker det! ♥ Friheten jeg har der ute i samfunnet er høyt verdsatt! Og menneskene jeg har rundt meg på perm er virkelig de beste man kan ha! ♥ ♥ ♥ Ingen venner er bedre enn Sindre og Anne Britt. Da livet mitt raknet fulstendig sammen, det var da jeg møtte Sindre. Det må være en mening med at de kom inn i livet mitt akkurat da de gjorde♥ Mirakler skjer hver dag! - Takk for et fantastisk godt vennskap! At dere er her for meg, og jeg er her for dere! Ett vennskap skal gå to veier, ikke bare en. Det har jeg alltid ment, og nå ser jeg virkelig hva ekte vennskap er. De er to av svært ytters få som vet og har sett med egne øyne hvor syk jeg egentlig er, for de har vært der gjennom hele prossessen - og jeg har latt dem se bak masken jeg viser til de fleste andre. Kanskje fordi jeg ikke følte jeg trengte å gjemme meg, den siden av meg som få vet og og få ser. De våger å lytte, men det beste er at de har våget å spør. Gjennsidig tillit og tiltro i vennskap er ikke en selvfølge, ekte venner vokser ikke på trær - og gudene skal vite at jeg det siste året har vært ubeskrivelig heldig tross alt det vonde og såre. Camilla- venninne min, hvordan skal jeg takke henne. Uten henne hadde jeg ikke levd idag. Jeg er takknemlig for den dyrebare kostnaden det siste året har gitt meg, dyrebare erfaringer- men samtidig ser jeg nå at jeg har en sjanse her i livet, med de rette menneskene rundt meg. Det er viktig å ha noen som ser deg, som ser bak denne masken de aller fleste ser seg blinde på. Tipper mange kan gjennkjenne seg i det. Hvor godt er det ikke å kunne la andre se DEG - og ikke masken du bærer på for å "passe inn", være bra NOK, såkalt "normal".. Jeg har ikke energi til det lenge, jeg. Og jeg øver meg på å la andre få ta del i alt ved meg. Ikke bare smilet jeg gir - men ogs tårene som nesten ingen før såg. Jeg er heldig som har så gode venner at de vil være en del av mitt liv- meg, alle mine sider.

Får en liten nedtur når jeg kommer tilbake på avdelingen og  ikke vet når neste permdag blir, men tirsdag kommer behandleren min tilnbake så kanskje vi får sette opp en plan over perm- dager fremover, så får vi se om ikke det blir å komme til enighet ang overnatting osv. For dagsperm er ganske slitsomt med tanke på at jeg er i Ålesund og må kjøres og ta ferge for å komme både frem og tilbake, det er ikke bare en mil som fra volda. Vil gjerne takke hjemmesyke-pleien for god hjelp til måltidene! Tusen takk!! ♥ De har stilt opp på kort varsel, vært hyggelige og medhjelpelige og forståelsesfulle. Takknemlig! ♥ ♥
Det er påske! Og jeg har helt glemte å ønske dere en riktig god påske - men bedre sent enn aldri er det ikke det man sier? God påske alle sammen! Håper dere har fine dager i psken, det er jo mye helligdager og det er ikke godt for alle.
Her er noen bilder fra gårdsagen :)











- Lunaen - 

 

Hei- nå er jeg tilbake!


I går var jeg på min først dags-perm etter to mnd på akutt avdeling. Det går opp og ned, frem og tilbake, men jeg er kanskje på riktig vei nå endelig? Jeg setter ord på følelsene og tankene mine, men å endre ett mønster man har levd med halve livet? DET er jaggu meg vanskelig og tøft! Men jeg prøver, feiler og vinner om hverandre. Men jeg er på riktig spor, jeg setter ord på det vonde istedet for å skade meg selv slik jeg har gjort i 15 år. For nå har jeg fylt 30 år jeg, - ja tenk det dere! Føler behov for å understreke nettopp det- 30 år ! Hurra!!!  

 - Igår storkoset jeg meg hos AB og Chika (hundren deres) - Sindre (bestekompis) er på jobb, så i går var det ordentlig jentedag med litt scrapping, ordnet påske-egg til lille søss E og hentet litt ting og klær i leilighehten før jeg dro tilbake til avd. Slenger ved noen biler! :) 








Er i det kreative hjørnet om dagen!! Det er herlig å være i stand til å skape ting igjen. Jeg satt hjemme å stirret på tingene i mnedsvis, nå klarer jeg endelig å lage noe! Jeg er så glad for å ha kreativiteten tilbake! 
Her er noen kort jeg har ølaget i det siste: 












Hello Kitty røyk-eske ;) Kan ikke ta feil om hvem den er sin i alle fall ;) hehe! 






Selvironien må man ha! Kan ikke ta alt for seriøst ;)
Håper nå på perm imorgen også, siden det gikk så bra i går kan det hende jeg får! Venter i spenning ;)
Hper dere har en bra påske-høytid,
- stay true, stay YOU!

- Klem, Lunaen!  Og en sang til dere! Nydelig hva??


 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading



hits