Jeg skal holde deg

Og du ligger der helt lys våken
mens frykten ligger trykkende over deg truende som tåken
Verden har stillnet og alle trygt rundt deg sover
- du kan ikke annet enn å vente på at det skal gå over


Du kjemper kamper som få andre ser,
du gråter når andre tror du smiler og ler
Og du kaster etter pusten, - du teller: En, to, tre
du kjemper som en helt for noen sekunders indre fred



Du forsøker "Tenke deg til ett trygt og fint sted",
du lukker øynene å finner en trygg favn så varm, vid og bred
Du ligger der nå og halvsover.. 
det hviskes stille: "Jeg skal holde deg til det går over" 


..


@Luna 2017 

Eg høyrer kanskje, kanskje til, likevel..



Og nåkon der ute
sett ord på det eg føler
men ikkje har klart å kjenna på
ikkje våga ta innover meg
I frykt for å ikkje tåla det

I frykt for å forsvinna ned i mørket
og aldri finna vegen heim igjen


Før no.
Før eg låg i senga
i krampegråt
av en ubeskrivelig smerte, og sorg
- men likeså av glede
For eg er ikkje aleine,
eg er ikkje åleine lenger

der er andre som også kjenner
som også føler,
- likt 
som meg.



Og nåkon der ute
har opplevd smerte lik den eg ber på
godt gjemt i mitt sammenlappa hjarte
og trygt plassert på mine slitne skuldre

Stengt inne og forsøkt rømma ifrå
med
Sult og skading
oppkast og rydding
Men nåkon der ute,
har vært modige nok 
kjent på, følt på den opprivande smerten,
som eg ikkje har våga å ta innover meg

Før no.
Før eg låg i senga
i krampegråt
av en ubeskrivelig smerte, og sorg
- men likeså av glede
For eg er ikkje aleine,
eg er ikkje åleine lenger

der er andre som også kjenner
som også føler,
- likt 
som meg.

 

Kanskje, kanskje er eg ikkje så annerledes enn alle andre.
For no veit eg, det er andre der ute
- som meg.

Kanskje, ja kanskje så høyrer eg til 
her
på denne jorda
- likevel.


@Lunaen

Hold ut, menneske!



♥ 
Hold ut 

Det er ikke lett å snakke om været
når gater av glødende kobber

svir hull i dine fotsåler og

sjelen er en tørr flaggermus-lyd

inne i knoklenes mugne hulning. Men

skriv med ditt bitre hjerteblod

et brev til trassen i deg

når alle håp går forbi din dør

uten å banke på.

Hold ut, menneske!
Det har faktisk hendt at

Den fortapte har låst seg inn i himmelen

Med nøkkelen til helvete.

 

- Hans Børli -

Sommerfugler fremfor piggtråd, takk

Ordene deres
surrer ennå rundt inni meg
som piggtråder
som skraper meg opp
på innsiden
 
...

Forlat meg heller med sommerfugler, takk.



 @Luna

"Ikke gi opp"


"Bare, IKKE GI OPP Luna" 
folk vil alltid snakke
dikte opp historier
som ikke hører sannheten til.
Og bygdedyret vil alltid fortelle
skrøner de selv naivt tror på er sanne
- fordi de spør ikke direkte, de undrer ikke, de bare VET


Men... så har vi slike fine mennesker,
de som forsøker forstå 
de som gir folk en sjanse
de som våger være ærlige
og som er genuine og ekte
Ja de som sier


"Bare... Ikke gi opp"
"Bare... Ikke gi opp Luna"
Og jeg kjente at jeg smilte
mens en tåre rant ned mitt kinn



Jeg gir aldri opp...

- Luna - 

Og vuggesangen held ikring de vesle i meg

Og i det sekund eg våkner
brått, svett og kald
Lukker eg øynene mine noen sekunder, i håp om at det skal hjelpe
At du skal forsvinne, så eg kan sovne igjen..

- Men du er der, du. 
Sterkere og sterkere, så eg lukker opp øynene mine
Den samme rutinen som alltid

Eg tråkker forsiktig ut av sengen
Trøtt, redd og liten

med hjerte som slår,  - nesten like hardt som dine hender holdt meg nere

Og eg sjekker, - om døren er låst og trygghets lenken er på?
og eg går fra rom til rom til rom
akkurat som eg har gjort i alle disse år

Eg lytter så til en vuggesang, eller to, eller tre
for å høre en annen stemme i hode mitt, enn din 
Og etter litt, så får eg nok sove noen timer til før du kommer tilbake
og vekker meg opp igjen, og eg må igjen
- sjekke døren, sikkerhets-låsen, gå så fra rom til rom til rom

Og vuggesangen held ikring de vesle i meg
så eg kan falle trygt i søvn

- kanskje en natt.

Kanskje en natt
vil eg finne fred.

- Lunaen - 


Fin vuggesang til liten og stor:

Selektiv.


Og du trur at eg fortell deg alt
at eg er ei åpen bok,
skriv direkte, ja heilt uten filter.

Når eg hører det? Så ler eg ikkje ein gong

for tenk om-
det ikkje lenger behøvde være mi skam å bære.


...


- Luna, 2016 - 

Jeg ber deg - hør på det jeg ikke sier..


La deg ikke narre av meg
La deg ikke narre av ansiktet mitt- for jeg bærer en maske
Jeg bærer et utall masker
Masker jeg ikke vil ta av , og ingen av dem er meg


Jeg innbiller deg at jeg er sikker
At jeg bare er solskinn og fred
Inni og utenpå?
At tillit er mitt navn og kjærligheten mitt spill
At sjøen er rolig og jeg har kommandoen
Og at jeg ikke trenger noen?
Men tro meg ikke - Kjære deg!
Mitt ytre kan synes glatt, men det ytre er min maske
Under fins mitt virkelige jeg -  forvirret, redd og alene
Men det gjemmer jeg
Jeg vil ikke at noen skal få vite

Jeg blir vettskremt med tanken på at mine svakheter og min frykt kommer opp i dagen
Det er derfor jeg sanseløst skaper en maske å gjemme meg bak - så jeg kan late som 
Og beskytte meg mot blikkene som vet
Men akkurat det blikket blir min redning - og jeg vet det
I hvert fall om det ledes av aksept og av kjærlighet
Det er det eneste som kan gjøre meg fri fra meg selv, fra mine selvbygde fengselsmurer
Fra stengsler jeg reiste med slikt strev
Det er det eneste som kan gjøre meg sikker på det lille jeg kan forsikre meg selv:
At jeg virkelig er noe verdt

Men dette sier jeg ikke til deg.
Det våger jeg ikke. Det er jeg redd for
Jeg frykter at blikket ditt ikke ledsages av aksept og av kjærlighet
Jeg er redd du ikke tror meg, at du vil le
Og din latter vil drepe meg. Jeg mener det - din latter vil drepe meg!

Så jeg spiller mitt spill, mitt desperate lissomspill-
Med den sikre fasaden utad - og det skjelvende barnet innenfor
Og så begynner maskeparaden og livet mitt blir en skyttergrav
Jeg snakker lystig og vennlig med deg , i denne overfladiske samtalen
Jeg forteller alt som egentlig er ingenting, og ingenting av det som betyr noe, eller som hyler inni meg
Så når jeg kjører mitt løp, la deg ikke lure av det jeg sier
Jeg ber deg: - Lytt nøye og prøv å høre det jeg ikke sier
Det jeg gjerne vil kunne si, det jeg trenger å si for å overleve
Men som jeg ikke kan si

Jeg kan ikke fordra å gjemme meg
Tro meg - Jeg kan ikke fordra det overfladiske spillet jeg spiller
Det overfladiske, latterlige, dumme spillet
Men DU må hjelpe meg!
Du må rekke ut hånden din- selv om den langt fra synes å være det jeg vil eller trenger
Bare du kan stryke bort fra øynene mine det mildt, stirrende blikket til den døde som stadig puster, bare du kan få meg levende igjen
Hver gang du er vennlig, myk og oppmuntrende, hver gang du prøver å forstå fordi du virkelig bryr deg, da får hjertet mitt vinger,Skrøpelige vinger, men vinger-
Med din følsomhet og sympati og din sterke innsikt kan du puste liv i meg
Jeg vil at du skal vite det

Jeg vil at du skal vite hvor viktig du er for meg
Hvordan Du kan skape denne personen - Meg -
Hvis du velger det? Jeg ber deg - Vær så snill og velg det!
Bare du kan velte muren jeg står og skjelver bak
Bare du kan ta masken av meg
Bare du kan fri meg fra denne skyggeverden der skrekk, tvil og usikkerhet hersker
Fri meg fra mitt ensomme fengsel!
Så gå ikke forbi meg - Jeg ber deg: Gå Aldri Forbi Meg!

Det blir ikke lett for deg.

Så lang tid i visshet om verdiløshet reiser sterke murer
Jo nærmere du kommer jo sterkere slår jeg tilbake
Det har ingen fornuft, men uansett hva bøkene sier om mennesket: - Jeg er uten fornuft!
Jeg kjemper MOT nettopp det jeg ønsker meg, men jeg har hørt at kjærligheten er sterkere enn murer, og der ligger mitt håp
Mitt eneste håp
Prøv å bryte disse murene med din sterke hånd, men med myk hånd
For et barn er uhyre vart

Hvem jeg er spør du?
Jeg er en du kjenner svært godt
Jeg er hver eneste mann du møter,
og jeg er hver eneste kvinne du ser..


- Ukjent - 

Hver gang du forlater meg


Hver gang du forlater meg
må jeg minne meg selv på
at det er ikke lenger deg
som igjen og igjen - velger å gå...


De dype smertefulle barnesår
som ikke en gang kan minnes
blir revet opp hvert eneste år
- og smerten ligger i å aldri frifinnes

 

De omfavner med sine hvite vinger
og gir løfter om å for alltid bli
Men løftene blir omgjort til løgner
og du blir fanget i en evig melankoli

Så...

Hver gang du forlater meg..
må jeg minne meg selv på
at det er ikke lenger deg
som igjen og igjen - velger å gå...


- Luna Ch, 2016 - 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017






★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading



hits