Dagen verdenen min brått og dramatisk forandret alt.

Hele hjerte mitt bristet i tusen millioner små biter den dagen barnevernet og politiet hentet meg, og bitene har aldri funnet tilbake til sin opprinnelige plass igjen.. Jeg har ventet hele livet på den dagen, den dagen jeg skal føle meg hel igjen. Den dagen bitene vil finne tilbake til sin rette plass, den dagen bena mine vil stå stødig og trygt på bakken under meg, den dagen den ikke lenger vil slå store sprekker under meg. Den dagen jeg ikke lenger vil være på evig leting, leting etter de.. Foreldrene mine som mistet barnet sitt.. Og barnet som mistet foreldrene sine.. 



Hele min bakkegrunn ble altfor brått og dramatisk revet bort under meg, bare 2 små år var jeg da verdenen min falt i grus.. 
Alt det kjente og trygge, selv hvor utrygt det egentlig var, så var det trygt fordi det var det jeg kjente til og det jeg var vandt til. Alt ble så altfor brått revet fra meg, alt det kjente, som bilen vi pleide kjøre og bodde i.. Hytta vi fikk låne av besteforeldrene mine som vi fikk bo i en stund.. Lukten av parfymen mamma brukte, armene hennes som en gang i blant klarte å løfte meg opp på en av de gode dagene.. Lekegrinden og alle lekene som jeg pleide leke med og inni mellom sovnet omringet av.. Og ikke minst, dem - foreldrene mine.

De forsvant, og jeg forsvant fra dem, da jeg ble revet ut av deres armer og plassert inn i nye ukjente armer på ett barnehjem ett helt annet sted i landet.. De satt igjen alene, og jeg forstod vell knap hva som hadde hendt.. Ett nytt hus å bli kjent med, helt nye armer som nå skulle røre huden min. Helt andre lukter og lyder enn jeg var vandt til. Nye mennesker jeg måtte som barn stole på - umiddelbart.. Helt andre smil en mammas smil, og helt andre hender enn pappas hender. Alt var plutselig og helt ut av det blå så fryktelig annerledes, og alt skjedde så putselig og så brått og dramatisk for ett lite barn på bare 2 små år..




Den dag vil komme, da jeg vil finne min trygge stødige bakkegrunn som ikke slår sprekker under beina mine.. Den dag vil komme, når alle bitene av hjerte mitt finner sin plass tilbake igjen dit de egentlig var ment å skulle være. Den dag vil komme - ja den dagen jeg vil føle meg helt og holdent hel igjen. 

Den dag må komme.. 

- Lunaen - 


#Barnehjem #Barnevern #Barn #Personlig #Personlighistorie #Tilknytting #Mamma #Pappa #Foreldre #Kompleksptsd #PTSD #Traumer #Savn #Sorg #Psykiskhelse #Psykiatri #Helse 

4 kommentarer

Hege Kristin

20.04.2017 kl.15:20

<3

Lunaen

21.04.2017 kl.11:38

Hege Kristin: <3

Sarah Nazeem

21.04.2017 kl.09:27

<3

Lunaen

21.04.2017 kl.11:36

Sarah Nazeem: <3 <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits