Kanskje er det bare - Livet.

Det er strålende sol utenfor leiligheten min idag, men jeg har stengt den ute ved å dra persienner helt ned og gardinene helt trukket for.. Jeg liker ikke sol. Ikke idag. Kanskje imorgen vil det føles annerledes..

(Bilde funnet på google)

Jeg hadde kalenderen full av avtaler idag, - men jeg har avlyst dem alle. Jeg trenger tid for meg selv idag. Tid til ettertanke. Tid til å "bare være". Samle og hente nye krefter. Jeg vil ha fri, kanskje aller mest ønsker jeg fri fra meg selv - bare for noen timer i det minste..

Jeg sitter her fremdeles kl 17.40 i pysjen. Jeg har ikke stått opp idag. Jeg har vandret rundt i samme klær og samme sminke som jeg tok på meg i går. Jeg har ikke orket, rett og slett.
Jeg skrible ned tankene jeg bærer på som jeg ikke klarer sortere ved bruk av stemmen.. Skrive er og har alltid vært enklere for meg, for jeg får tid til å tenke meg om, jeg blir aldri avbrutt med spørsmål jeg må svare på eller blikk som jeg tolker mer enn de nødvendigvis behøver. Og jeg får tid til å kjenne etter hva som gjør at dagen idag, er en av de dagene jeg ikke ønsker å tilhøre denne verden mer. 

Kanskje er jeg redd, redd for hva jeg har i vente. Når stormen har stillnet, begynner frykten for en ny storm å innhente meg.
Kanskje er jeg bare sliten av nettene med de samme marerittene som jeg kjemper meg ut av natt etter natt, kanskje er jeg bare sliten av å være sliten..
Kanskje er det nettopp det at det plutselig slår meg hvorfor jeg er så sliten, alt som har skjedd den siste måneden, kanskje er det først nå det på en måte har sunket inn alt som gjør livet så vanskelig å forstå seg på.. Når alle de mørke sorte hullene ikke forsvinner, og du er vell viten om at du aldri får fylt dem heller, kanskje er det alle timene du er våken men likevel ikke husker som gjør deg redd for fremtiden..

Kanskje er det bare en av de helt normale dagene, hvor du bare er lei av oppvask, matlaging, full skittentøyskorg og har lyst på kaffe men orker ikke sette den på.
Kanskje er det bare hverdagen. Kanskje er det bare, livet. 


Solen skinner og jeg setter meg i skyggen. Imorgen er en ny dag, imorgen velger jeg kanskje solen igjen.

- Lunaen - 

4 kommentarer

Hege Kristin

18.04.2017 kl.18:52

<3 <3

Lunaen

18.04.2017 kl.20:34

Hege Kristin: <3

Sarah Nazeem

18.04.2017 kl.19:22

Heier på deg, Luna! <3

Give the beast in! You're the winner! <3 <3 <3

Lunaen

18.04.2017 kl.20:36

Sarah Nazeem: Du er så fin!! <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits