Helseminister Bent Høie, er det ikke plass til meg i det Norske psykisk helsevern?

Jeg er en av mange her i landet som er gitt opp av systemet. Vi er mange fortvilte sjeler rundt om i dette landet, grunnet vi blir sett på som en kroniker, en uhelbredelig pasient. Diagnosene er for komplisert og sammensatte for å behnadles. De er rådville, "Vi vet ikke hva vi skal gjøre, vi har forsøkt alt" Men hva med mennesket bak diagnosene og symptomene?  Mennesket Luna, "Sigrid", "Susanne", "Even", "Magnus", "Jeanette", "Lise" "Tirill" -  vi ER ikke diagnosene vi har fått som stempel i pannen og blir behandlet LIKT etter. Vi er alle ulike individer med både positive og negative sider ved oss selv, og vi har alle individuelle behov - man kan aldri behandles LIKT fordi man har samme diagnose.
Jeg er ett menneske jeg også, som deg. Bak alle disse forskjellige diagnosene og symptomene er jeg helt lik som DEG, fysiologisk sett er det ingenting som skiller oss, annet enn at jeg har hatt opplevd traumatiske opplevelser i livet som har ført til at jeg har mange ulike sammensatte komplekse utfordringer i hverdagen, og jeg må nesten bare spør deg jeg: Er det ikke plass for mennesker med komplekse og sammensatte lidelser i det Norske psykisk helsevern? 


Jeg er en av de mange her i Norge med psykiske-utfordringer som "faller mellom to stoler", og dermed får avslag på det meste. Enten er det selvskaden som er for alvorlig, eller så er det spiseforstyrrelsen som ikke passer inn hos akkura dem. Eller så er det medisinene jeg går på som står i veien for behandling, eller så er det dissosiasjonen eller feil-diagnose for deres sted.
Ja du ser, det er altid ett eller annet som ikke passer inn akkurat på den avd. Og den neste.. Og neste.. og til slutt - alle.
Alle utenom akutt psykiatrisk, som jeg også ble kastet ut av. Når jeg bad om å få bli, eller bli overført til en åpen avd for en fire ukers tid, for å hente meg inn igjen å få litt hjelp til å få mer konroll over symptomene igjen. Men hva skjedde? Jeg ble sendt hjem etter tre dager i hu og hast i taxi.

- Etter det var det ikke mange dagene før jeg igjen var på sykehus. To alvorlige episoder i dissosiativ tilstand som (og nær ved) kunne ført til døden, med bare få dagers mellomrom. Ambulanse, blålys, traume-team som står klart. Kunne dette vært unngått om jeg hadde fått være når jeg innstendig bad om hjelp? Ja. Få dager senere... Ambulanse, timesvis på kirurgisk operasjonsal... Kunne dette vært unngått, igjen - desverre er svaret JA.
Dette ble meldt ifra om avvik av sykehuset, da de mente dette er uforsvarlig og mangelfull helsehjelp, - og jeg ble sendt til ett familiemedlem for at de, og jeg, skulle være trygg. 


har jeg endelig begynt å komme meg og blitt mer "stabil" - etter mange runder som ikke bare kunne vært unngått, men også å bli så traumatiske som de ble. For hadde jeg fått hjelp som jeg innstendig bad om da jeg bad om det? Da kunne kroppen min ha sluppet å gå igjennom alle disse rundene, også psyken min, og ikke minst mine pårørende kunne ha følt seg trygge på at datteren/søsteren/venninnen deres var i livet neste dag.


Så jeg spør igjen, Bent Høie, er det ikke plass for mennesker med alvorlige komplekse lidelser i det Norske psykisk helsevern?

Mvh, Luna Chrinstensen.
Les også: 17 år, neddopet og voldtatt..​
Og: Husker du meg?


Følg meg gjerne på:
FB: Lunaen.blogg.no

Instagram: Lunaench

♥Sharing is caring - Lik/delinger settes enormt stor pris på. 

17 kommentarer

Sandra Marie

18.04.2017 kl.10:36

nei, det er dessverre ikke plass til dem. Sikkelig trist å si det høyt, men det er sant.

jeg hadde sikkelig flaks at jeg fikk innleggelse når jeg var på mitt verste i fjor, ut og inn her og der (som kunne vært unngått ja...) - vet ikke hvordan det hadde gått ellers, og jeg hadde vel flaks med stedet - så jeg ble mer stabil. Mer symptonfri, men frisk? jeg fungerer bedre og har egentlig gitt opp å bli helt frisk, vet jo ikke hvor man skal finne den hjelpen.. for det sier seg jo selv, traumer forsvinner jo ikke av seg selv så man vet jo aldri når man får tilbakefall.. -_- enten er man for frisk eller for syk - hello.. er det en slags boks man må passe inn i får å få hjelp? det virker nesten sånn!

Ha en fin dag, Lunaen <3 klem!

Lunaen

18.04.2017 kl.11:32

Sandra Marie: Det er trist at det skal være slik! SÅ mange roper om hjelp, men møter bare en vegg av motgang. Det skal ikke være slik!?

Sarah Nazeem

18.04.2017 kl.11:11

<3 <3 <3

STOR KLEM, LUNA!!!!!!!!!

Har du sendt brevet til ham? (håper det) :) <3 <3 <3

Alt. kan du også poste det på Verdidebatt.no

Stay strong! <3

Lunaen

18.04.2017 kl.11:28

Sarah Nazeem: Takk, jeg gjorde det jeg! Visste ikke om Verdidebatt.no jeg! Takk for tips! :* <3 God klem til deg vakre jenta!!! <3

Sandra Marie

18.04.2017 kl.11:37

Absolutt ikke! det er så på trynet og gjør meg sikkelig forbanna. Jeg trodde borderline båsen var ille, men det viser seg jo at dette gjelder de fleste uavhengig av det, så lenge man driver med selvskadning osv..er fler som skriver til meg og spør om råd, men jeg er jo rådvill... for det finnes jo rett og slett ingen hjelp å tilby som jeg kan foreslå for de som spør:(

Lunaen

18.04.2017 kl.12:15

Sandra Marie: Jeg har heller ingen svar å gi dem. Selvskadingen, den er visst ikke akseptert på en avd. Desverre, fordi mennesker trenger HJELP for å unngå å selvskade. Ikke bli utestengt å etterlatt til seg selv fordi man har ett symptom som SS er. Det er bare ikke slik det skal være!

Sarah Nazeem

18.04.2017 kl.11:50

Ja, forsøk Verdidebatt.no! Og kall det gjerne "brev til helseminister B.H." (hehe, det ble visst litt ekstra rart når jeg skrev forkortelsene... hehe, ikke gjør det) - og ev. et annet "knusende" eye-catching ord/slagord i overskriften. Syns det er kjempeviktig at flest mulig får se det ;)

Lunaen

18.04.2017 kl.12:02

Sarah Nazeem: Del gjerne innlegget!

Sarah Nazeem

18.04.2017 kl.12:10

Ja, nå oppdaget jeg det! - - - Har du btw sett hvem som har skrevet innlegget rett under? Og hva det heter? Det var vel et godt sammentreff! :D

Skal dele når jeg kommer tilbake fra forelesning!

Lunaen

18.04.2017 kl.12:14

Sarah Nazeem: Ja jeg såg det! Hah, passet utmerket! Og så sant!

Drea K.

18.04.2017 kl.15:04

Det er så vanskelig det der! Og det gjør vondt å bli gitt opp. Hvorfor skal man fortsette å prøve og håpe selv da, når til og med helsevesenet gir opp?

Lunaen

18.04.2017 kl.20:27

Drea K.: Ja, de lærer oss jo at alt håp er ute. Ubevisst, mest trolig. Men det er jo det de gjør. Heldigvis er jeg helvetes sta. Jeg skal vise at det er mulig. Men det er tøft når man ikke får hjelp når man ber om det.

18.04.2017 kl.18:51

Hei ! Jeg har jobbet mange år i helsevesenet og sett din historie utallige ganger,-det virker som om bås-setting og økonomi avgjør hvem som får leve eller dø.seøv har jeg engasjer meg politisk for å få til en endring og har delt innlegget ditt med helsepartiet,-det ligger også link på facebooksiden "helsepartibloggen".du er steintøff,-stå på,-håper du får riktig hjelp snart !

Lunaen

18.04.2017 kl.20:33

Anonym: Hei! Tusen takk for at du, som selv har jobbet og sett dette - deler. Det betyr mye! Det er så mange som tier, hvorfor sier dem ikke ifra at DETTE holder ikke? Hvorfor velger så mange, som faktisk er enig i at dette ikke er riktig, å holde munn? Det går liv, og dem bare står der å ser på.... Jeg forstår det ikke. Jeg klarer heller ikke å akseptere det... Skal man ikke stå opp for de "svake" i samfunnet...? Har jeg fullstendig missforstått?

Takk for at du er en av de som velger å stå opp for oss. Det betyr MYE!! Takk!

Hildur

19.04.2017 kl.10:02

Dessverre virker det som at alt for mange faller mellom to stoler i Norges helsevern, spesielt psykisk syke. Akkurat hvorfor det er slik vet jeg ikke for jeg har ikke så mye erfaring med det, men det virker det dessverre som du har :/

Ut ifra min erfaring så fikk jeg psykolog når jeg ba om det, men måtte vente i flere måneder pga ventelister. Jeg fikk en veldig god psykolog og lærte så mye om meg selv, men så plutselig måtte han dra pga kutt innenfor psykisk helse. De hadde ikke råd til å la han og noen andre fortsette. Så da ble det ny venting, og jeg fikk en ny psykolog, men han lærte jeg ingenting av, selv om han var smart osv så klaffet det bare ikke. Etterhvert flyttet jeg, og da valgte jeg å ikke gå til psykolog en periode for å se hvordan det gikk, og det gikk heldigvis greit.

Psykisk helse er en dyr affære, men i det lange løpet er det jo verdt det tenker jeg :)

A-C

19.04.2017 kl.23:13

virker som det stadig er "moter " i psykiatrien som i resten av samfunnet. Nå er det ikke en del av trenden å hjelpe mennesker med selvskadingsproblematikk. Ansvarliggjøring er så høres så mye bedre ut. Ansvaret skal ligge på oss som faktisk skader oss... men er det ikke tøft og nettopp å ta ansvar å be om hjelp?

Lunaen

20.04.2017 kl.09:10

A: Jeg har vært med på mye som har vært "in" i psykiatrien, og ja, det er vell det som er "in" nå ja. :/ Jeg syns at istedet for å gjøre som de nå gjøre, - tar ALLE med den problematikken UNDER EN KAM og vi alle får: "Nei"
Hvorfor tenker de på oss som diagnoser? Daignsoser skal være ett verktøy for behandling, VI er mennesker og vi er ALLE LIKE ULIKE som alle de 100 som bor i EN blokk i oslo sentrum.

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits