Uken som gikk♥ #16

Heihei og riktig god mandags morgen, alle hjerter! ♥ Har dere fått en god natts søvn? Hope so! :* 
Jeg har der imot ikke, her var det mareritt som var grunnen til en grytidlig morgen, truth be told. Men det er godt å få en tidlig start på dagen uansett, og jeg sitter jo her fremdeles i pysjen og forsøker etter beste evne å tenke tilbake på uka som har vært, i mens jeg super i meg min aller første morgen-kaffekopp og nynner til "How far I'll go" av Alessia Cara, oh yess, - etter at jeg fant den? Jo da har den spilt kontinuerlig for meg, haha, elsker den! ♥ Først nå etter en hel uke hvor Jess Glynne med Don't Be So Hard On Yourself har sunget for meg (og de som har vært innom på besøk) ;) 

Vell, uansett, her kommer ett tilbake blikk på uken som var :) 


♦ Ukens tanke:
"Hvor mye søvn behøver ett menneske, egentlig?" Det er helt utrolig hvor mye jeg har sovet denne uka. Det er som om denne kroppen aldri får nok hvile. Jeg sover både natt og dag, og når jeg tror jeg endelig er "uthvilt", jo da sover jeg enda mer. Tror nok jeg skal lytte til hva kroppen forteller meg, og de rundt meg sier, i stede for å stresse over og undre på om det er noe galt. For det har skjedd ufattelig mye den siste tiden, og kroppen min har vært igennom mange tøffe runder. Så at den behøver å hente seg inn? Det er det jo ingen tvil i. 

♦ Ukens opptur:
Påskeaften. Selv om jeg sneik meg relativt tidlig hjem i seng, så var det godt å komme seg ut å sosialisere seg litt igjen.
 



♦ Ukens nedtur:
Å sove bort det sårt etterlengtede solskinnsværet!! - Men jeg regner med det kommer mange flere fremover, så får bare la kroppen hvile så mye den behøver. :)

♦ Ukens glede:


Å føle det går riktig vei igjen, at ting har roet seg litt nå og jeg selv har fått mer kontroll. Ingenting er bedre enn å føle man har kontroll over egen kropp og eget liv. Godt! :)  


♦ Ukens største utfordring:

Å få i meg nok ernæring! I og med at jeg har vært så umenneskelig sliten og sovet så ufattelig mye. Min snille far har vært her og spurt på brødskriver for hele dagen noen av dagene denne uka som har vært, for å se til at jeg har hatt mat lettere tilgjengelig. Da har jeg bare kunnet ta det ferdig smurt rett ut av kjøleskapet og lagt meg igjen etter å ha spist. Aldri hatt en sånn periode hvor hele meg føles helt umettelig på søvn og hvile, kroppen så tung og støl.

♦ Ukens sang
:
Haha, lett! Jess Glynne - Don't Be So Hard On Yourself

♦ Ukens Quote:
♥ 

Ønsker dere en herlig start på en ny uke! 
Love, Lunaen ♥

4 kommentarer

17.04.2017 kl.13:50

Armene dine ser kjempe ekle ut

Lunaen

17.04.2017 kl.14:01

Anonym: Tusen takk for kjempe hyggelig kommentar. Håper det gjør dagen din bedre. Mvh, Luna

isabel

20.04.2017 kl.02:59

anonym: det eneste som er ekkelt er jo det du skriver, og eventuelt deg, da, om denne kommentaren uheldigvis faktisk skulle være representativ for din generelle væremåte eller gud forby, deg som person. altså. sagt med ord du kanskje forstår: jævla brødhue.

sånne kommentarer er bare flaut ass. men det veit du vel, for det er vel strengt tatt kanskje derfor du ikke tør skrive navnet ditt på det, eller..?

Og til deg, Luna - kjempefint innlegg som alltid! (og kjempefin jente😊) fortsetter å bli imponert over hvordan du velger å prøve å se på ting og hvordan du sprer inspirasjon og glede selv om man såklart skjønner at det ikke er alt du skriver om på bloggen, litt samme som at om noen legger ut et smile-bilde så tror man jo ikke automatisk at det betyr at den personen går rundt og gliser hele dagen for det, men smilet er jo like fint:D

fatter ikke hvordan du greier å være SÅ reflektert og "med" i hodet når det er såpass med symptomtrykk - det er jo rett og slett bare jævlig godt gjort.

Tusen takk for at du er en viktig stemme for så mange som forblir stumme og kneblede og tror de er alene i mørket. Og takk for at du er et lyspunkt i dagene mine gjennom bloggen din!

U go girl!! ^^

Lunaen

20.04.2017 kl.12:17

isabel: Aw, så hyggelig å høre at du syns bloggen min kan være ett lyspunkt for DEG! DET gleder meg virkelig å høre!!! STAY STRONG! <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits