SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN DEL 2.


Hei fininger!♥ Her kommer andre runde med svar på spørsmålsrunden.
Siste liten, som alltid ;) haha! Men dte er jo påske ;) Håper dere har det bra, er vell ikke bare meg som er litt småuggen i magen idag etter nattens alkoholinntak vil jeg tro... Var kjekt ute, men som alltid sniker jeg meg hjem når ingen ser, dette MÅ jeg slutte med.. hehe, lagt meg en liten "uvane" der, tror jeg. For jeg får alltid meldinger: "Dro du?" Jepp, I did. As always. Før det er slutt, og for å slippe unna mas om nach når jeg ikke har lyst eller orker det. Vell, her kommer svarene på del 2. ♥ (Og antrekket på bildet er kjøpt på WISH og kan kjøpes HER: Top+Short Str er litt liten syns jeg, så jeg ville gått opp en str var jeg deg.)

Here we go:
♦ Kan du nevne noen av de mest positive opplevelsene og erfaringene du har fått under innleggelser?

♥ Det må jeg si var ifjor da jeg var innlagt 6 mnd på tvungen paragraf. Det var da jeg, etter 13 år med feil diagnose fikk satt riktig diagnose, som førte til at jeg nå skal få riktig behandling og riktig hjelp. 
Ellers må jeg si at de mest positivte opplevelsene og erfaringene fra alle innleggelser er samholdet mellom oss pasientene. Hvor mye omsorg og empati man har ovenfor hverandre, hvor godt man tar vare på hverandre, respekterer hverandre. Det er noe av det vakreste jeg har i minnet, alle de nydelige sjelene jeg har møtt bak låste dører. ♥ 


♦ Skader du deg kun når du dissosierer, eller ellers også?

♥ Før, da jeg gikk på mye medisiner som jeg egentlig ikke skulle gått på, (feil medisinering) skadet jeg meg mye mye. Det var i perioder flere ganger daglig, jeg hadde så å si null kontroll. Men nå, etter å ha trappet ned på det meste, så kan jeg ikke huske sist jeg skadet meg selv utenom når jeg dissosierer og ikke en gang vet at jeg gjør det. Det er mye sjeldnere enn da jeg gikk på uttallige medisiner, men det er ganske skremmende å ikke ha kontroll over egen kropp og der ifra - eget liv. Håper jeg snart får den hjelpen jeg behøver for å klare å få mer kontroll over dette.

♦ Tror du at du kommer til å bli helt frisk?

Frisk- syk begrepet forsøker jeg å gå bort ifra nå. Jeg tenker heller at jeg har store utfordringer grunnet traumer jeg har blitt utsatt for. Historien min, minnene har vært, de kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg kan ikke gå tilbake i tid å endre noe. Men det jeg kan, er å lære meg å leve med de utfordringene jeg har, som har kommet av traumer jeg ufrivilig har blitt utsatt for. Konsekvensene av andres menneskers handlinger må jeg lære meg å leve med, ikke lett å akseptere alltid - men ett must viss man skal klare å fungere og komme seg ett hakk videre. Og det forsøker jeg så godt jeg kan. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli helt "frisk" - altså, være uten alle utfordirngene mine. De er der, men jeg kan lære meg å leve godt med de likevel. Etterhvert.

♦ Hva syns du om at de la ned så mange avdelinger egentlig?

♥ Jeg syns det fungerer svært dårlig. Det trengs både langtids instutisjoner OG hjelp i kommunen. Men de la ned avdelingene, uten å forsterke kommunen med nok ressurser, og nok kompetanse blant de ansatte i kommunen, til å ivareta hver enkelt bruker. Så nei, dette fungerer absolutt SÅ langt ifra i praksis. Desverre..

♦ Om du ville fortelle en gang hvordan dissosieringen fungerer. Jeg tror jeg kanskje gjør det litt, men trenger å forstå mer om hvordan det fungerer...
Klem tilbake! (trengte en klem i dag) ;)

♥Hei! Jeg er hverken lege eller psykiater, så derfor syns jeg det er vanskeleig for meg å uttale meg om dette. Jeg vet kun litt om det, ut ifra mine egne erfaringer. Men jeg har letet opp en side hvor du kan lese litt om det på, og så anbefaler jeg at du snakker med terapeuten din/fastlegen din om det. ♥
HER kan du lese om DID: Traumer og dissosiasjon: De uforståelige symptomene som har en dypere mening


♦ Spørsmåle mitt e:
Når du he en skikkelig tung og vanskelig kveld, korleis klare du å kome dej gjennom den? Klare du å ta tak i dej sjøl eller må du berre la det går over? Og korleis klare du å godta at du e i en skikkelig tidkrevende situasjon?
Ej klare ikkje å komme mej ut av mine problem. Og det største probleme e dei kveldane der alt følest svart. He alt for ofte kvelda der alt e håplaust, tida står stille, tårene trilla og alt e berre ubeskrivelig tungt. Vil ikkje mase på andre og vere til bry for andre. - Korleis holde ut rett og slett?

♥ Hei kjære deg! (klemmer) Veldig trist og leit å høre at du har det så vondt og vanskelig med deg selv. Høres ut som om du trenger noen å prate med, for det er en av de tingene jeg har lært det siste året er det som HJELPER meg, for det er ikke noe som "går over" av seg selv. Og det er veldig vanskelig å komme seg ut av noe - alene.  
Jeg gjorde som deg, gjemte meg inne på rommet når alt var som mørkest, ville ikke plage andre med mine ting. Men vet du? Når jeg faktisk slapp både familie og venner inn i kaoset mitt, ja selv på de mørkeste kveldene, det var det som hjalp meg til å "holde ut" de verste stundene. Man skal ikke måtte stå i alt alene, det blir ekstra tungt og mørkt viss man skal bære alt man har inni seg for seg selv. Håper du våger å ta kontakt med noen, enten det er en venn, ett familie medlem du stoler på, helsesøster eller ringer en av de mange hjelpe telefonenene vi har i landet. Det hjelper ALLTID å få satt ord på det som herjer på innsiden. Ikke sperr deg inne, det er det desidert verste man gjør. Det gjorde jeg i så altfor mange år, og det gjorde alt mye mye verre. 

Klem til deg fra meg!!  Ønsker deg ALT det beste. Og vit: Du er verdifull! Jeg heier på deg 


Trenger du noen å snakke med?
Da kan du ringe:


Mental Helse Hjelpetelefon:
(hele døgnet)
Telefon 116 123

Kirkens SOS
(hele døgnet)
Telefon 22 40 00 40

Angstringen:
(man-tor 10 - 13)
telefon 22 22 35 30


Ønsker dere alle en fredfull søndag! Take care! ♥

- Lunaen - 
 

6 kommentarer

Nora Piscopo

16.04.2017 kl.17:40

Så fine svar <3

Lunaen

16.04.2017 kl.18:01

Nora Piscopo: Takk :) <3

Hege Kristin

16.04.2017 kl.19:03

fine svar <3

Lunaen

16.04.2017 kl.23:20

Hege Kristin: Tusen takk Hege! <3

Eline

16.04.2017 kl.22:09

Utrolig fint innlegg med fine svar Luna :) <3 Stå på.

Lunaen

16.04.2017 kl.23:19

Eline: Tusen takk <3 Klem til deg! :* <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits