Dette blir en krevende, men innholdsrik dag! SPENT!

♥ Today we need #GOODVIBES som det står på koppen min! 


Nytt møte igjen idag, denne gangen i 1 og 1/2 time. Det er krevende å sitte der å klare konsentrere seg, være engasjert, når man egentlig etter kun 15 minutter er UTSLITT. Jeg gjennomfører alltid, men jeg har aldri lært meg å hente meg inn igjen, roe meg NED igjen. - Følelsesregulering.
Men nå har L vist meg en øvelse mens hun har vært her som jeg skal gjøre tre ganger i uka i 10 mnd. Og jeg må si igår var en SÆRDELES merkelig dag for meg, fordi jeg aldri kan huske å ha kjent på den følelsen før.. (fortelle om det siden)

Idag skal jeg forsøke den øvelsen når det topper seg og jeg ikke klarer regulere meg selv ned igjen. Spennende ting på gang altså! Tenk om jeg kan føle meg ROLIG, tilstede, klare følge med i samtaler, ikke kjenne bare på den konstante altoppslukende angsten, være i konstant beredskap som krever ALT ett menneske har i seg. 
Fight/flight/freeze modus.. Tenk om jeg kan lære meg å føle meg trygg? Rolig? Og kjenne at jeg og kroppen min henger sammen - at vi, jeg og kroppen min, er ett helt menneske? 



Jeg vet J er med på laget. Og jeg stoler på han. Tillit er viktig, uten tillit OG ærlighet - finnes det ingen grunnmur å bygge videre på. Nå starter jeg på nytt snart, jeg håper det ikke tar ALTFOR lang tid før det er på plass. Og jeg kjenner jeg er ordentlig spent, excited, fordi endelig er det noen som vil tenke utenfor boksen, lytte til hva jeg mener jeg behøver, og endelig er det noen som faktisk også HANDLER på det. 

En plan, MIN plan. En langsiktig plan på 3 år. For så lang tid vil det ta, kanskje mer også. Men når det innebærer mennesker som har troen på dette, troen på MEG, som vil følge meg på veien i motbakker og oppoverbakker - oppmuntre meg når jeg blir sliten og bare har lyst å gi opp, vise forståelse for at dette er drit tøft - men "Du klarer det!" - DA er man på rett vei.
Det kommer til å bli krevende, mer krevende enn noen gang. Fordi det er så mye jeg ikke har kjent på som vil dukke opp. Men jeg vet også at jeg har styrken i meg til en siste kamp, (som varer i minimum 3 år) - fordi jeg har overlevd alle disse årene til nå..
Jeg klarer en til.
Jeg skylder meg selv såpass, å gi meg selv sjansen til ett liv som er levelig å leve.
Og det er det som er mitt mål.

Jeg ser det i sikte.. Og jeg ser jeg sitter i en hage og steller med blomstene mine i beddet utenfor det hvite huset.. Og jeg smiler som jeg aldri før har gjort.. 
En dag skal jeg sitte der, i den hagen, plante frøene i jorden og se de vokse og spire og passe på at de får en god start på livet,
En dag, skal jeg smile uten alt det kaoset som sliter på innsiden som ikke gir meg ett sekunds pause.


Jeg skal i mål. Og jeg kjenner det, at DETTE er det rette for MEG.

- Lunaen - 

#Helse #Psykiskhelse #Psykiatri #Selvregulering #Minplan #Behandling #KompleksPTSD #PTSD #DID #Dissosiativlidelse #Dissosiasjon #Selvskade #Selvharm #Endelig - #Håp 

3 kommentarer

Sarah Nazeem

11.04.2017 kl.09:42

Jeg har tro på deg! <3

Sitter og hører på Pink's "Try" nå.... Overser det meste av teksten (!)...men biter meg fast i disse ordene, som jeg også lar bite seg fast i meg:

"But just because it burns

Doesn't mean you're gonna die

You've gotta get up and try, and try, and try

Gotta get up and try, and try, and try

You gotta get up and try, and try, and try"

Ønsker deg alt godt, Luna! Håper du også vil finne styrke og oppmuntring i disse ordene til å fighte videre! <3 <3 <3

lisarorvik

11.04.2017 kl.10:21

Masse lykke til fineste deg <3

Nora Piscopo

11.04.2017 kl.12:58

Så herlig innlegg <3 Lykke til!

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits