Amk Ålesund - Hvordan skal jeg få takket dere?

Having a rough day? Place your hand over your heart.
Feel that? That's called purpose. You're alive for a reason.

Don't give up.


(Foto funnet på Google)

Hvor skal jeg begynne, hva skal jeg si. Hvordan takke, når man skal takke noen som har hjulpet deg så inderlig mye i så mange år, med så mye varme og kjærlighet, så mye omsorg og omtanke.. som dere har i AMK Ålesund. 


Det er noe vanskelig for meg å skrive dette innlegget, fordi det er så utrolig mye følelser i bilde. Så mye smerte, så mye sårt, så mye vondt og så inderlig mye frykt. Dessverre også så mye skam - selvom jeg er klar over nå at jeg ikke har grunnlag for å skamme meg. Og det er en av tingene som gjør meg så ydmyk og takknemlig ovenfor dere, for det er nemlig takket være dere, deres ord, deres handlinger, deres tilstedeværelse og væremåte - som har gjort at skammen har avtatt mer og mer.


(Foto: Arne Øystein Rørstad)

Takket være den helt utrolige medfølelse, forståelsen og ikke minst respekten dere alltid, ja hver eneste gang dere har hentet meg etter selvpåførte skader har vist meg - er jeg ikke lenger redd for å be dere om assistanse når jeg behøver det.
Jeg er aldri lenger redd for å ringe 113, noe jeg var i mange mange år på en annen kant av landet. Men etter å ha blitt tatt så godt vare på av dere i AMK Ålesund? Er frykten helt borte. For aldri en eneste gang har noen av dere gjort eller sagt noenting som har gjort at jeg har følt meg uverdig deres hjelpende hånd, aldri har dere krenket meg på noen som helst måte, etter at jeg har blitt møtt som ett medmenneske av dere, er jeg ikke redd for å trykke nummeret når det er nødvendig.

Jeg vet ikke hva dere tenker, eller mener, om meg. Jeg er jo ikke tankeleser. Men vi har både tatt til tårer, og vi har også brukt mye galgenhumor. Som sist: "Ja nei Luna, vi vet jo at du gjør aldri noe hallveis, du!" Hehe! Så godt å kunne le litt! Så godt å kunne få tankene over på noe annet midt i fortvilelsen og reddselen! Og når jeg har grått og sagt: "Nei nei nei, jeg orker ikke mer! Når skal dette ta slutt! Jeg klarer ikke dette mer! Jeg fortjener ikke at dere hjelper meg!" - og dere har stått over meg med tårer i øynene og strøket meg over håret: "Luna, du skal leve. Dette skal gå bra. Ikke mist håpet! Du skal klare dette, Luna!"  

Jeg skulle ønske alle i helsevesenet kunne møte meg, og alle andre som strever med en uønskelig og dypt fortvilende lidelse som selvskade i dissosiativ tilstand - kunne bli møtt på den måten dere alltid, uten unntak, har møtt meg på. Og jeg er dypt og inderlig takknemlig! ♥ Jeg skulle så gjerne ha gitt dere en pris for de dyktigste AMK folka i denne verden, men jeg har dessverre ikke noen pris å gi, - men jeg har ordene mine, og jeg vil med dette takke dere fra dypet av mitt hjerte- for dere har lært meg det noe som er SÅ viktig!
Nemlig at alle mennesker, (jeg inkludert) , ja uansett sykdom, uansett grunn for å behøve deres assistanse, er verdig på helt lik linje som alle andre her i landet til å bli behandlet med verdight, respekt og med omsorg. Tusen hjertelig takk!
 

Dere spør alltid om jeg ligger godt når dere har trygt hjulpet/løftet meg opp på båren, tusen hjertelig takk for at dere mener jeg fortjener å ligge godt.
Dere spør meg om jeg fryser? Og dere brer dynen trygt over meg med varmsomme hender, tusen hjertelig takk for at dere mener jeg fortjener varme der jeg ligger. 
Når jeg gråter fordi jeg er fortvilet over situasjonen jeg igjen er i, og noen ganger også er i sjokk over hva som har hendt, takk for at dere trøster meg og sier ordene jeg og ett hvert menneske behøver i en slik situasjon, - nemlig at dette skal gå bra, at dere skal ta godt vare på meg, og jeg får tårer i øynene når jeg tenker på dere som har strekt ut den ledige hånden deres for å holde den over min. Tusen hjertelig takk for at dere mener jeg fortjener trygging og omsorg.


♥ TUSEN HJERTELIG TAKK, FOR DEN BESTE HJELPEN JEG KAN FÅ, NÅR JEG BEHØVER DEN SOM MEST.
DERE ER HELT UNIKE! 

Og jeg er så dypt og inderlig takknemlig for hver og en av dere! Tusen hjertelig takk!!! 


(Foto: Arne Øystein Rørstad)

- Lunaen - ♥


#AMK #Ambulanse #Helse #Psykiatri #Psykiskhelse #Verdigbehandling #Personlig #Trygghet #PTSD #Selvskade #Did #Dissositiv #lidelse #Håp

10 kommentarer

Stine Jensen

08.04.2017 kl.21:26

For et fint innlegg! Det er så godt å lese historier om at helsevesenet fungerer også for som regel er det bare de negative historiene som blir delt <3 Håper du får en fortsatt fin helg :)

Lunaen

09.04.2017 kl.11:07

Stine Jensen: Jeg har mye dårlige erfaringer, men jaggu har jeg mange fine også! <3 Disse? De fortjener hvert ett ord ! <3

Veronica

09.04.2017 kl.00:03

Veit ikkje kven du er, men vil skryte av deg å seie at det var svært godt skrive. Sterkt og godt gjort. Du er like mykje eit menneskje som alle andre. Håpar det går bra. Lykke til.

Lunaen

09.04.2017 kl.11:08

Veronica: Tusen takk!! <3

Sarah Nazeem

09.04.2017 kl.11:04

<3

Lunaen

09.04.2017 kl.11:06

Sarah Nazeem: <3 <3 <3

09.04.2017 kl.23:03

Til orientering så blei AMK i volda lagt ned for mange år sida.

AMK ligg i Ålesund, men hyggelig at du he bra erfaring med dei :)

Kjekt å høre!

Lunaen

10.04.2017 kl.06:37

Anonym: Haha! Det visste jeg ikke. Men ok, nettopp. Takk for info! <3 Da skal jeg endre det til AMK Ålesund :) Tusen takk!

Nora Piscopo

09.04.2017 kl.23:51

<3

Lunaen

10.04.2017 kl.06:42

Nora Piscopo: <3

Skriv en ny kommentar







★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Luna, er 30 år gammel og oppvokst på Sunnmøre. Jeg starter nå min tredje blogg her på blogg.no, Velkommen inn i min verden, en ganske så annerledes verden for de av dere som ikke har særlig kjennskap til psykiatrien. *Anoreksia, dissosiasjon, kompleks PTSD, Selvskading































hits